Tidsramme
60 min
Hensikt
Reflektere over betydningen av å ha drømmer og håp og hvordan dette kan bidra til motivasjon og utvikling.
Forberedelse
I forkant av samlingen kan det være lurt å tenke over et eksempel på det å våge noe. Dette kan være en situasjon der du våget å drømme eller håpe på noe som var viktig for deg. Dette eksempelet kan du bruke for å illustrere betydningen av å ha drømmer og håp.
Se gjennom filmene som er anbefalt i forkant av samlingen.
Utstyr og forberedelse
› Klasseromsoppsett
› Penner
› Gjøre klar filmsnutt
› Post-it-lapper
› PowerPoint med elv
› A3-ark med elv
› Tipsplakat
1. Introduser tema (10 min)
Start med å ønske velkommen til ny samling med temaet: Å våge. Du starter samlingen med å vise en filmsnutt som passer til tema, for eksempel en av disse. Vi anbefaler NRK TV Kraft til ungdomstrinnet og The time you have eller 17–14 dager igjen til VG2 og VG3.
Kraft – 3. Drømmeskolen (Sesong 1) – NRK TV (fra 05:06–12:06)
NRK TV Kraft er en serie om unge dansere, deres drømmer og håp for framtiden. I dette klippet ser vi en ung danser som har bekymret seg for sin første dance battle etter korona, og det fører til en tankeprosess rundt det å komme inn på streetdance-linjen ved Munch VGS.
The time we have (fra 2 min 44 sek)
Serien «19» handler om å leve et dobbeltliv, vennskap, løsrivelse, kjærlighet til familien, og den handler om hvordan det er å være en ung, flerkulturell gutt fra Oslo Øst. I dette klippet ser vi to kompiser, hvor en utfordrer til å sende melding til jenten han liker.
Du kan introdusere slik:
I dag skal vi snakke om å våge å drømme og håpe. Drømmer handler ofte om det vi ønsker, tror og håper på at kan skje i framtiden – smått som stort. Vi drømmer om ulike ting som for eksempel drømmejobben, et land vi ønsker å reise til, nye sko eller en framtidig kjæreste. Drømmer kan være med på å skape motivasjon og gi energi til å se framover, slik at en klarer å jobbe mot et mål fram i tid. Dette er med på å fremme god psykisk helse og en mening med livet for oss mennesker. Det kan være vanskelig å konkretisere drømmer og håp, fordi det innebærer en form for risiko. Noen få vet hva de drømmer om, og kanskje drømmer en av oss her om å bli profesjonell danser eller kokk? For de fleste av oss kan det være vanskelig å sette fingeren på hva vi drømmer og håper på. Det er altså helt normalt å ikke vite hva man vil gjøre eller ha en klar drøm for hva som skal skje om ti år. Et håp for framtiden kan derfor være å håpe at dagen i morgen blir en fin dag eller at man skal være fornøyd, ha fått seg en jobb eller fortsatt bor på det stedet eller i den byen man bor nå. I dag skal vi gjøre flere øvelser for å bli mer bevisst på det å våge.
2. En drømmeskoledag (10 min)
Du kan introdusere slik:
Vi skal nå definere en drømmedag med klassen. Jeg vil at dere skal tenke på en drømmeskoledag: Den dagen som har alt du tenker er viktig for at alle i klassen skal ha det bra. Du får 30 sekunder til å tenke for deg selv, før dere kort skal drøfte med sidemannen. Avbryt elevene etter ett minutt og forsøk å få elevene til å gi stikkord / begreper i fellesskap.
Spørsmål du kan stille:
- Hvilke ord og begreper er det første som faller deg inn?
- Hva skulle kjennetegne dagen?
Målet er å få elevene til å beskrive en drømmeskoledag så detaljert som mulig. Spør «hva mer» for å få elevene til å konkretisere. Du kan skrive ned elevenes stikkord på tavlen/PowerPoint.
Deretter spør du:
- Hva må konkret gjøres for å kunne få en slik skolehverdag?
- Hva av dette kan vi starte med allerede i morgen?
Takk elevene for svarene.
3. Din drømmehverdag (15 min)
Du kan introdusere slik:
Vi skal gjøre en øvelse hvor du skal beskrive en drømmehverdag i livet ditt. Se for deg at du setter deg ned på kvelden i leiligheten/huset ditt, alene eller sammen med de du bor med (foreldre, venner, kjæreste, husdyr) og du har hatt en perfekt hverdag for deg. En dag du er godt fornøyd med. Denne hverdagen kan være i morgen eller noe du drømmer om som skal skje om 5 år. Nå skal dere beskrive denne så detaljert som mulig for hverandre. Målet er å få frem så mange detaljer som mulig i beskrivelsen av en drømmehverdag.
Del klassen i to og be hver gruppe om å danne to parallelle rekker, med en meters mellomrom mellom hver elev, som står vendt mot hverandre. Etter hvert nye spørsmål beveger høyre rekke seg et steg til venstre, til ny samtalepartner (samme organisering som speed date).
Elevene stiller hverandre ett og ett spørsmål. Etter de har stilt spørsmålet skal elevene stiller oppfølgingsspørsmålene: Hva mer…? Kan du fortelle litt mer om det..?
Etter ett minutt gir du signal om at det er på tide å rullere. Elevene sier «Takk!» og går videre til neste på rekken.
Gi elevene disse spørsmålene på skjermen:
- Hva har du spist denne dagen?
- Hvordan er været?
- Hva har du gjort i løpet av dagen? Er det noe mer du har gjort?
- Hvordan vil de rundt deg merke at du har en drømmehverdag?
- Hvordan vil de du bor med merke at du har en drømmehverdag?
- Hva er det første du vil legge merke til når du våknet på en slik dag?
- Hvilken følelse har du i kroppen?
- Hvem har du vært sammen med denne dagen?
- Hvordan vil en god venn ha beskrevet deg denne dagen?
Avslutt øvelsen med å spørre hvordan det var å konkretisere en drømmehverdag og reflekter over dette i plenum.
4. Å våge (20 min)
Du kan introdusere slik:
Nå skal vi finne løsningsforslag på det som hindrer oss fra å våge ting. Det kan være skummelt å tenke på drømmer og håp for framtiden fordi det innebærer en viss risiko. Det er mange grunner til at vi ikke våger å fortelle om våre drømmer og håp for framtiden. Vi skal derfor identifisere hindringer, før vi finner løsningsforslag på hindringene. Vi bruker en elv for å illustrere dette.
Del klassen i grupper på fire-fem elever.
Trinn 1: Identifiser hindringer individuelt
Del ut Post-it-lapper til hver gruppe. Alle får i oppdrag å individuelt skrive det de mener kan være hindringer, eller hva som kan være skummelt med å drømme og håpe på ting i framtiden. Alle skriver så mange lapper de ønsker, men kun én ting per lapp. Gi elevene tre minutter.
Gi alle gruppene et A3-ark hvor det er tegnet inn en elv. Alle skal presentere sine lapper etter tur og legge den på gruppens elv. Gi tydelig beskjed om at de skal lese opp én lapp om gangen og gå runden til alle har lest opp og lagt på sine lapper. Det er ikke lov å kommentere andres lapper.
Neste steg er å sortere alle lappene. Lapper med lignende tematikk samles.
Deretter skal hver gruppe bli enige om to hindringer som de skal dele i plenum. Noter disse på Post-itlapper.
Trinn 2: Identifiser hindringer i plenum
Lag en stor felles elv på PowerPoint eller tavla.
En elev fra hver gruppe presenterer sin gruppes to hindringer, og henger dem (Post-it-lapper) opp på elva.
Neste steg er igjen å sortere alle lappene.
Finn deretter de tre hindringene som flest i klassen kjenner seg igjen i (der det er flest lapper).
Trinn 3: Finne løsninger
Nå skal dere finne løsninger på hva som hindrer oss fra å våge å drømme og håpe på ting i framtiden.
Alle elevene velger én hindring de skal komme med løsningsforslag til. Hver elev får utdelt en Post-it-lapp, på denne skal de komme med ett konkret løsningsforslag til en hindring.
Alle elevene skal feste sitt løsningsforslag på den hindringen de har valgt. Les opp hver hindring med tilhørende løsningsforslag etter tur.
Trinn 4: Tipsplakat
Skriv ned løsningsforslagene som utgjør en tipsplakat for å våge. Avslutt øvelsen med å si at du vil henge denne opp i klasserommet.
5. Avslutning (5 min)
Avslutt samlingen med en runde, hvor alle blir bedt om å si en ting de tar med seg fra samlingen.
Du kan avslutte slik:
Takk for gode refleksjoner. Å ha det bra med oss selv og ha mening i livet hører sammen med å våge å håpe og drømme for fremtiden. Ta med dere tankene fra i dag inn i morgendagen.