Det er positivt at statsbudsjettet styrker det psykiske behandlingstilbudet for barn og unge, men det trengs en langt mer ambisiøs satsning på å forebygge at psykiske vansker oppstår.
Regjeringen foreslår blant annet mer midler til økt døgnkapasitet innen psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling for barn og unge, samt til utvikling og etablering av kommunale lavterskeltilbud, i tråd med opptrappingsplanen for psykisk helse.
Forebyggende psykisk helsearbeid
– Det er svært positivt at flere barn og unge som trenger det, skal få tilgang til både spesialisert behandling og lavterskeltilbud. Altfor mange venter for lenge på riktig hjelp. Samtidig savner vi en langt mer ambisiøs satsning på det brede forebyggingsarbeidet, sier Karin Källsmyr, generalsekretær i Voksne for Barn.
– Vi kan ikke behandle oss ut av alle psykiske helseproblemer. Skal vi hjelpe flere barn tidligere, må arbeidet med forebygging få høyere politisk prioritet. Den markante økningen i barn og unge som sliter psykisk, må møtes både tidlig og systematisk, fortsetter Källsmyr.
Tilskuddet «Psykisk helse i skolen» er foreslått videreført med 14,5 millioner kroner, noe som i praksis betyr at satsningen står stille. Ordningen når i dag færre enn sju prosent av kommunene, noe som er langt under potensialet.
–Skolen er den eneste arenaen hvor nesten alle barn er hver dag. Da trenger vi å ha større ambisjoner enn å nå en brøkdel av potensialet med denne ordningen. Den grunnleggende kunnskapen og kompetansen på psykisk helse som barn og unge får gjennom dette brede arbeidet, bør komme langt flere barn og unge til gode, sier Källsmyr.
– Vi savner også en skikkelig satsning på å identifisere og følge opp barn som lever i familier med psykisk sykdom, rusproblemer, alvorlig sykdom eller andre belastninger. Dette er en gruppe barn med økt risiko for psykiske helseproblem både nå og senere i livet, men som sjelden blir prioritert. Her er det viktig at vi som samfunn blir langt bedre på å benytte mulighetene til å komme inn med tidlig hjelp, sier Källsmyr.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten trenger øremerkede midler
Regjeringen har tidligere erstattet tilskuddsordningen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten med en bredere kommunal forebyggingsordning. Midlene er dermed ikke lenger øremerket helsestasjoner og skolehelsetjenesten, noe som innebærer en risiko for at pengene i mindre grad går til forebyggende tilbud som vi vet er svært viktige for mange barn og unge.
– Det er nesten ingenting ungdommene vi snakker med trekker fram oftere enn behovet for bedre tilgang til helsesykepleiere på skolen. Likevel har regjeringen valgt en finansieringsordning som kan svekke tilbudet. Vi mener derfor at øremerkede midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten må gjeninnføres, slik at pengene faktisk når barna, sier Källsmyr.
Barnevernet: Manglende satsning på forebygging
– Det er meget positivt at regjeringen ønsker å styrke institusjonsbarnevernet. Samtidig viser budsjettforslaget også her et betydelig sterkere fokus på å reparere enn å forebygge, sier Källsmyr.
– Vi trenger større satsinger på tidlig innsats, barns medvirkning, familiestøtte, psykisk helse og inkluderende oppvekstarenaer for å forebygge at barn havner i barnevernsløp. Flere plasser er nødvendig, men det viktigste målet må være at færre barn trenger dem.
SFO: Manglende kvalitetsløft
Voksne for Barn har i en rapport fra tidligere i år ropt et tydelig varsku om alvorlige utfordringer med kapasitet og kompetanse i SFO.
– Vi er svært glade for regjeringens satsning på å inkludere alle barn og unge i SFO. Samtidig har vi påpekt de alvorlige problemene med at det ikke har fulgt med nødvendige ressurser til kapasitet og kompetanse. Dette slår spesielt negativt ut for barn med særskilte behov. Her savner vi et skikkelig løft for disse barna, for å gjøre SFO til den fantastiske arenaen den kan være, uttaler Källsmyr.
Svekket innsats mot familiefattigdom
Voksne for Barn er positive til at maksprisen på barnehage beholdes uendret, men reagerer på at barnetrygden står stille.
– Lite er mer skadelig for barn og unges psykiske helse enn å vokse opp i fattigdom. Å styrke barnetrygden har vært et viktig grep i kampen mot familiefattigdom. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke foreslår en økning i takt med familiers reelle økninger i kostnader, avslutter Källsmyr.
Kontaktperson:
Karin Källsmyr, generalsekretær. Mobil: 911 41 685.
Publisert
• Sist oppdatert