Barn i Norge
Tema: Omsorgssvikt i offentlig regi
Utgivelsesår: 2009
Redaksjon:
Generalsekretær Randi Talseth
Informasjons- og markedskoordinator Ingeborg Vea
Innhold
Farlige barn – et historisk tilbakeblikk
Kjersti Ericsson, forfatter og professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo
Barnevernsbarn – i risikosonen også som voksne
Lars B. Kristofersen, seniorforsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring)
Skole til barna i barnevernet
Eyvind Helgesen, seksjonssjef i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), avd. barnevern
Bo Vinnerljung, Epidemiologiskt Centrum (EpC) og Instituttet for utvikling av Metoder i Sosiealt arbeid (IMS) ved Socialstyrelsen i Stockholm
Kristina Nordlund, seksjon for forskning og formidling i Bufdir
Samarbeidet rundt barn under tiltak fra barnevernet
Inger Hodne, seksjonsleder ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP Øst og Sør)
Olva Sanness Vika, studieleder for barnevernspedagogene i spesialistutdanningen ved RBUP Øst og Sør
Å bli satt pris på – når omsorg blir butikk
Olav Garsjø, forfatter og professor ved Høgskolen i Gjøvik
Når barn må vokse opp i fosterhjem
Lajla Husvik, fagkonsulent i Norsk fosterhjemsforening
Oppfølging av foreldre som mister omsorgen for sine barn
Tor Slettebø, førsteamanuensis ved Diakonhjemmet høgskole
Forord
Voksne for Barn har valgt et betent og vanskelig tema for årets Barn i Norge rapport. For altfor mange barn har det handlet om traumer som har blitt forverret i møte med den offentlige omsorgen. Dette er godt dokumentert i artikler her både i et historisk perspektiv og med fokus på status i dag. Vi bør med god grunn tenke gjennom
hvilken omtale historien vil gi barnevernet av i dag.
Vi må kontinuerlig ha et kritisk blikk på barnevernets praksis og hvordan den oppleves av barn og unge selv. De siste årenes rapporter på overgrep, mishandling og svikt i regi av det offentlige barnevernet gjennom hele etterkrigstida, viser at barna er utsatt også etter at det offentlige tar over.
Barnevernet er det kollektive ansvaret som skal ta over der det private svikter. Mye bra skjer og det er stadig flere som får hjelp, heldigvis. Det viser at vi i dag blir stadig bedre på å avdekke barns oppvekstforhold, og terskelen for at foreldre selv ber om hjelp er senket. Da må også tilbudene være mange, av god kvalitet og kapasiteten
tilstrekkelig.
Tittelen på årets rapport er en konstatering og ikke et spørsmål. Særlig viser statistikk på barnevernsbarns levekår og utdanning at mye går galt. Det er for eksempel først fra januar 2010 at en lovendring sørger for at ettervern for barnevernsbarna skal bli regelen og at unntak må begrunnes. Til nå har tilfeldigheter og kommunenes økonomi vært avgjørende for om barnevernsbarna blir overlatt til seg selv eller om de får oppfølging når de fyller 18 år.
Dette er noen av de viktige temaene du kan lese om i rapporten:
– Historisk blikk på barnevernet og samfunnets ønske om å beskytte seg mot «farlige» barn. I hvilken grad har vi klart å komme oss videre fra etterkrigstidas sosiale renselsesprosjekt?
– Uklar kommunikasjonen om hva et fosterhjem er: En «matpakke ekstra» eller 24 timers omsorgsarbeid? Vår uklarhet gir barna store forventninger og store skuffelser.
– Å miste et barn til barnevernet er et stort traume for foreldre. Barnevernsbarn bekymrer seg for sine biologiske foreldre, og slår seg lettere til ro i en ny tilværelse hvis de vet at noen tar hånd om foreldrene deres. Hvem som har ansvaret for denneoppfølgingen er uklart.
– Barnevernsbarn er i høyrisikosone også som voksne på grunn av manglende utdanning og dårligere helse. Hvor ble det av forebyggingen her?
– Markedstenkning i omsorgssektoren
– Tverrfaglige tiltak og samarbeid
Dette er den 10. rapporten i rekken. Vi er stolte over å kunne presentere så viktige problemstillinger skrevet av fagpersoner med innsikt i saken. Artiklene står for deres egen regning. Voksne for Barn utformer sosialpolitiske utspill på grunnlag av artiklene.
Vi vil gjerne takke artikkelforfatterne for godt samarbeid, og rette en stor takk til Hilchen Sommerschild og Finn Magnussen som også i år har kvalitetssikret rapporten
Randi Talseth, generalsekretær