Høringsuttalelse til regjeringens utkast til strategi om livskvalitet.
Innledende merknader
Voksne for Barn er en ideell bruker- og medlemsorganisasjon som jobber for at alle barn og unge skal ha en god psykisk helse og en god og trygg oppvekst. Vi jobber for å bedre barns psykiske helse og oppvekstsvilkår blant annet gjennom våre skoleprogrammer for psykisk helse og livsmestring, med tiltak for barn som pårørende og for barn i barnevernet, og med arbeid rettet mot foreldre og andre omsorgspersoner som arbeider med og for barn. Vi bidrar til at barn og unges stemme blir hørt, blant annet gjennom våre tiltak Ungt nettverk og Ungdomspanelet.
Voksne for Barn anser regjeringens arbeid med å etablere livskvalitet som et mål på samfunnsutviklingen som et viktig framskritt i hvordan vi nærmer oss oppgaven med å vurdere samfunnsutviklingen, og med å identifisere og synliggjøre fortsatte utfordringer. Et slikt mål bygger naturlig videre på den politikken for fellesskap og velferd som i stor grad har preget det norske samfunnet i nyere tid.
BNP som indikator er et viktig mål på utviklingen, men også begrensende i hva som måles og i de perspektivene på samfunnsutviklingen som det åpner opp for. Langt på vei kan man si at den økonomiske utviklingen som måles av BNP er mer et middel til å nå et mål enn et mål i seg selv. God livskvalitet for alle landets innbyggere, derimot, bør være målet. Å vurdere samfunnsutviklingen ut fra livskvalitet som målestokk, går dermed mer direkte inn til kjernen i hva som bør anses å gjøre samfunnsutviklingen vellykket eller ikke.
En av de viktige konsekvensene av å etablere livskvalitet som mål på utviklingen, er synliggjøringen av grupper vi som fellesskap ikke har lykkes med å løfte. Vi siterer fra utkastet til strategi:
«De nasjonale livskvalitetsmålinger som er gjennomført av SSB siden 2020 viser at flere grupper skårer signifikant lavere på samtlige 12 indikatorer på subjektiv livskvalitet sammenlignet med den øvrige befolkningen. Dette gjelder arbeidsledige, personer i laveste inntektskvartil, personer med lav utdanning, personer med nedsatt funksjonsevne eller med symptomer på psykiske plager, samt LHBTQ+. Andre grupper som skårer dårligere enn den øvrige befolkningen på mellom 9 og 11 av indikatorene er personer med lavinntekt, uføre, aleneboende under 45 år, personer i alderen 18-24 år og studenter/elever. Barn og unge under 18 år inngår ikke i målingene til SSB.»
Spesielt i et samfunn preget av fellesskapsverdier, hvor det har vært en viktig del av samfunnsprosjektet å løfte mennesker ut av fattigdom, skape bred økonomisk trygghet, ivareta svakerestilte grupper og heve den generelle levestandarden for alle, er det viktig og riktig at dette prosjektet speiles i hvordan vi måler utviklingen.
Vel så viktig er det at vi måler utviklingen på en måte som bidrar til å synliggjøre og løfte de utfordringene som stadig finnes og de gruppene som stadig opplever lavere livskvalitet enn ønskelig. Strategien siterer Stiglitz-rapporten: “What you measure affects what you do”. Hvis vi ønsker at det norske samfunnet skal utvikle seg i retning av bedre livskvalitet for alle, også de som i dag sliter, er det et viktig steg på veien å etablere en målestokk som framhever dette. I praksis vil det ikke minst handle om å utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet, som er en av utfordringene som strategien framhever.
Dette understreker nok en gang at noe av det viktigste vi kan gjøre som samfunn, er at vi samtidig med økonomisk vekst, sørger for at velstand og livskvalitet oppleves som – og er – noenlunde likelig fordelt.
Indikatorer for barn og unges livskvalitet
Vi ønsker å framheve betydningen av en god og bred måling av barn og unges livskvalitet. I tillegg til at det i seg selv må være et helt grunnleggende mål at barn og unge generelt skal oppleve et høyt nivå av livskvalitet, vil negative faktorer i oppveksten ofte predikere utfordringer for livskvaliteten også i voksen alder. Barn som vokser opp i familier med lavinntekt, har eksempelvis en vesentlig høyere risiko for psykiske helseplager enn andre både i barndommen og i voksen alder. På tilsvarende vis vet vi at mange som opplever utenforskap allerede i barndommen, vil slite med dette gjennom mye av livet. Dette vil i sin tur påvirke hvorvidt vi i framtiden vil ha nok friske hender til å ta oss av en aldrende befolkning, jf. perspektivmeldingen.
Det er noe uklart for oss hvordan tabellen over indikatorer på side 58 skal forstås. Vi forstår at indikatorene som er merket i rødt spesifikt belyser barn og unges situasjon. Hvis indikatorene som er merket i svart kun er ment å belyse voksnes situasjon, slik det framstår, mener vi at dette er for snevert. Det er selvsagt flere av de svarte indikatorene som ikke, eller i mindre grad, er relevante for barn og unge (som Lavinntekt og Liten innflytelse på det myndighetene gjør). Samtidig anser vi at mange av de svarte indikatorene er helt sentrale også for barn og unge. Vi ønsker å trekke fram noen eksempler:
- Under Subjektiv livskvalitet kan flere av indikatorene være aktuelle for barn og unge, men spesielt Negative følelser. Under denne dimensjonen er det kun indikatoren Trivsel på skolen som er inkludert spesifikt for barn og unge. Dette begrenser kartleggingen til bare én dimensjon i barnas subjektive opplevelse, noe som raskt kan tegne et både utilstrekkelig og misvisende bilde.
- Under Styresett og medvirkning vil vi oppfatte det som merkelig hvis Diskriminering ikke også skal vurderes for barn, blant annet i lys av flere rapporter om rasisme og diskriminering opplevd av barn og unge, og hva vi vet om de alvorlige konsekvensene diskriminering rettet mot ulike diskrimineringsgrunnlag kan ha for barn og unges opplevelse av livskvalitet.
- Under Fysisk trygghet vil vi tenke at det er nødvendig at både Utsatt for vold/trusler og Urolig for å bli utsatt for vold/trusler inkluderes som indikatorer for barn og unge. Det er viktig at Mobbing i skolen er med som indikator. Derimot kan vi ikke se en indikator som eksempelvis fanger opp vold i hjemmet, en opplevelse som ofte har dramatiske konsekvenser for barn og unges livskvalitet.
- Slik indikatorene nå er valgt ut, vil det – slik vi forstår dem – være flere indikatorer som berører skolesituasjonen, men derimot ikke situasjonen hjemme, relasjoner til familie, osv. Vi savner en indikator som går mer generelt på relasjon mellom blant annet barn og foreldre.
Vi vil dermed tenke at det er viktig å utvide antallet indikatorer for barn og unge, eventuelt ved å utvikle et eget indikatorsett for barn og unge, jf. OECD, slik strategien omtaler som en mulighet, så vi får et bredere og rett og slett riktigere bilde av faktisk livskvalitet for denne gruppen.
Medvirkning
Hva gjelder dimensjonen Styresett og medvirkning i tabellen, er Valgdeltakelse en viktig indikator for voksne på et overordnet plan. Vi spør oss imidlertid om man også bør inkludere en indikator som enda tydeligere berører opplevelsen av medbestemmelse på et lavere plan. Vi tenker eksempelvis på opplevelsen av kontakt med offentlige myndigheter, offentlig hjelpeapparat, osv., i forhold til egen livssituasjon, og spesielt mulighetene for medvirkning på dette nivået. Det er mulig dette er helt eller delvis omfattet av indikatorene Liten innflytelse på det myndighetene gjør og/eller Kontakt med politiker/tjenestemann, men vi vil tenke det bør vurderes tydeliggjort som en egen indikator.
I hvilken grad man opplever at man blir hørt og får mulighet til å påvirke løsninger som gjelder egen situasjon, er et sentralt forhold i mange utsatte gruppers liv. Det er også nært forbundet med det norske samfunnsprosjektet, hvor det er en av bærebjelkene at det offentlige langt på vei er en garantist for et visst nivå av økonomisk og helsemessig trygghet. Medvirkning, og spesielt brukermedvirkning, er en sentral komponent i dette arbeidet, og blir i økende grad vektlagt som en verdi og et verktøy også fra myndighetenes side.
Vi mener derfor at det bør vurderes inntatt som en indikator også i denne sammenheng. Indikatoren bør selvsagt ikke være begrenset til voksne, men også omfatte barn og unges opplevelse av medvirkning, jf. barnets rett til å bli hørt.
Vi takker for anledningen til å gi våre innspill.
Med vennlig hilsen
Signe Horn
generalsekretær, Voksne for Barn