Hva er "god helse"?

Hva er «god helse»?

God helse handler ikke bare om fravær av sykdom, men om å ha det bra med seg selv, i relasjon til andre og i møte med krav i skole, arbeid og samfunn.

Fra Ungdomspanelet

Innspill fra Bendik, Robis, Fanny, Louise, Sandra, Patrick, Malin, Celina, Stian og Thea i Ungdomspanelet under fysisk samling 25.-26. oktober 2025.

Oppsummering

Mange av deltagerne i Ungdomspanelet har erfaringer med ulike belastninger i oppveksten. Dette er deres erfaringer og råd for hva som er viktig for en god helse.

Ungdomspanelet beskriver god helse som helhetlig og tett knyttet til hvordan hverdagen fungerer. God helse handler ikke bare om fravær av sykdom, men om å ha det bra med seg selv, i relasjon til andre og i møte med krav i skole, arbeid og samfunn. Psykisk, fysisk og sosial helse ses som gjensidig avhengige – når én del er i ubalanse, påvirker det helheten.

«God helse handler om hvordan hverdagen er. Hvis du har god helse, har du det bra.»

«Når man har det bra med seg selv, har man det bra i lag med andre.»

Psykisk
og fysisk helse henger sammen

Ungdommene beskriver god helse som en balanse mellom psykisk og fysisk velvære. Flere trekker frem at psykiske plager som depresjon, stress og overbelastning påvirker både kropp og funksjon i hverdagen. Samtidig understrekes betydningen av ernæring, fysisk aktivitet og dagslys for psykisk helse.

«Jeg kokte god helse ned til psykisk og fysisk velvære.»

«Næringsmangel kan gå utover både det psykiske og det fysiske.»

«Vitamin D har sammenheng med psykisk helse – det får man av å være ute eller gjennom kost.»

Mat, næring og rutiner

Ungdommene beskriver at det er lett å velge enkle løsninger i en travel hverdag, men at mat som gir kroppen det den trenger, har stor betydning for energi, humør og selvfølelse. Flere forteller om å gjøre ernæring til et bevisst fokus eller en interesse.

«Hvis jeg bare spiser sukker, føler jeg meg helt jævlig.»

«Det å spise rett er kanskje det viktigste for meg.»

«Det er lett å bare kjøpe en frossenpizza, men det gir deg bare litt av det du trenger.»

Søvn

Ungdommene peker på betydningen av rutiner over tid, bevissthet rundt koffeinbruk og å skille tydelig mellom soveplass og aktivitet. Søvn beskrives som «den letteste medisinen», men også noe mange undervurderer.

«Søvn er så viktig for resten av hvordan jeg har det.»

«Ikke energidrikk før leggetid – da ble det lettere å våkne.»

«Senga skal være hellig. Ikke et sted man studerer.»

Hva
ungdommene gjør for å ta vare på egen helse

  • Sunn og næringsrik mat
  • Nok og regelmessig søvn
  • Sosial kontakt og støtte
  • Et trygt og godt arbeidsmiljø
  • Fysisk aktivitet på egne premisser
  • Pauser fra stress, støy og nyheter
  • Å snakke om det som er vanskelig
  • Hobbyer, ro og egentid
  • Å sette grenser og koble av fra jobb

Fysisk aktivitet og ro

Fysisk aktivitet beskrives som nødvendig, men på ulike måter for ulike mennesker. Flere trekker frem betydningen av natur, stillhet og lavterskelaktivitet. Samtidig problematiseres overbruk av sosiale medier og konstante stimuli, som kan føre til mental overbelastning.

«Jeg er dritglad i å gå tur i skogen. Jeg føler det renser meg. Både lufta og den freden du får. Det er også bra for det mentale.»

«Jeg er ikke så god på å være i stillhet, og det gjør meg fort overloadet.»

«Det hjelper å gå til skogens stillhet.»

Mental helse og egenomsorg

God mental helse handler for ungdommene om å ha en sunn tankegang, sette av tid til seg selv og finne glede i små øyeblikk. Hobbyer, lesing før leggetid og bevisste pauser fra krav og prestasjon trekkes frem som viktig for å ha det bra.

«Gjøre ting som vi vet er bra. Bare å gjøre litt av det jeg vet funker når jeg har en dårlig dag, fungerer bra.»

«Sette pris på de små øyeblikkene – ikke alltid tenke på det store bildet. Sette pris på en fin fugl som flyr forbi.»

«Alt går i hverandre – man må finne ut hva som faktisk får deg til å føle deg bra.»

«Det er jo viktig å se på nyheter, men se på det veldig bevisst. (…) Men at man passer på hvilke nyheter man konsumerer. Ikke bruk de som har vist seg å være upålitelige. De norske nyhetene dekker jo lite av hva som skjer i verden. Gode oppløftende nyheter er like viktig! Det burde være mer av gode forandringer også i nyhetene. At de viser noe av det som er håpefullt og. Det er viktig for ens psykiske helse.»

Sosiale relasjoner

Sosial kontakt omtales som en viktig del av god helse, men på ulike premisser. Ungdommene understreker behovet for både nærhet og grenser. Flere problematiserer norsk kultur som kald og distansert, og peker på at dette kan gjøre det vanskeligere å be om hjelp og støtte.

«Sosialisering, å få møte folk fysisk og en klem! Det kan bety så mye. Norge er ganske kalt og isolert. Alle sitter hver for seg, alltid et sete ledig..»

«Vi burde ikke være så kalde. Det hindrer folk i å spørre om hjelp.»

«Hjemme sier vi ikke så mye med ord, men vi er nære. Minst én klem om dagen.»

«Det er ikke for alle. Men jeg elsker den lange klemmen!»

Arbeidsliv og grenser

Trygghet på jobb og i hverdagslivet trekkes frem som avgjørende for helse. Ungdommene peker på at utrygghet, manglende grenser og høyt stressnivå i arbeid eller studier påvirker det mentale også utenfor jobb.

«Hvis man ikke har det trygt på arbeidsplassen, påvirker det alt hjemme også.»

«Vi er flinke til å sette grenser på jobb, men det er like viktig privat.»

Lurer du på noe?

Julie Gulrdbrandsen

Julie Guldbrandsen

Faglig ansvarlig, Ungt nettverk og Ungdomspanel
Telefon: 997 10 523
E-post: julie@vfb.no