Etter 24 år i Voksne for Barn går Nina Grindheim av med pensjon. Vi har snakket med henne om et yrkesliv viet barn og unges psykiske helse.
Nina begynte i Voksne for Barn i 2002, i en tid der temaet psykisk helse i skolen var i emning, og har vært en betydelig drivkraft i organisasjonens satsning på feltet.
Ninas bakgrunn er som spesialpedagog. Før hun begynte i Voksne for Barn, hadde hun blant annet arbeidet som avdelingsleder i skole, innen psykisk helsevern, med utredning i barnevernet og på en alternativ ungdomsskole. Hun forteller at hun hadde sett hvordan ungdommer ble kasteballer i systemene som var ment å ivareta dem.
– Jeg har alltid hatt en indre rebell på å ta barn og unges perspektiv. Den holdningen møtte jeg også i Voksne for Barn da jeg kom hit. Det var en genuin følelse av en organisasjon og kolleger som tok utgangspunkt i barn og unge selv, og ønsket å løfte deres stemmer. Samtidig var det rom for å tenke litt annerledes og gå inn med andre innfallsvinkler for å løse noen av utfordringene som var i skolen. Det tente meg, sier Nina.
Tiltaket Drømmeskolen, som Nina har vært sentral i å utvikle, har i dag mer enn 1000 aktive elevmentorer på ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet. Zippys venner, hvor Nina har vært sentral i utviklingen av den norske versjonen, er i aktiv bruk på mer enn 150 barneskoler. Hennes siste prosjekt er Supportgrupper i skolen, et verktøy for direkte intervensjon i skolemiljøsaker som har vist seg veldig virkningsfullt, og som nå forskes på av Oslo Met.
Nina begynte i Voksne for Barn i kjølvannet av den daværende Opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble avgjørende for ideelle organisasjoners arbeid med psykisk helse i skolen.
– Det som har vært mest inspirerende og morsomt, og det jeg har opplevd at vi har fått til sammen – både i Voksne for Barn og i samarbeid med andre ideelle organisasjoner – er å løfte psykisk helse-perspektivet inn i skolen, gjøre det skolenært ved å bruke helsefremmende begreper som er i tråd med skolens oppdrag, og utvikle verktøy og metoder som har gitt muligheter for autonomi for elevene ved å kunne påvirke sin egen og medelevers skolehverdag, sier Nina.
Vi jobbet mye med å skape en forståelse for at psykisk helse og læring er to sider av samme sak.
– Den gang vi begynte dette arbeidet, var psykisk helse i stor grad sett på som noe som ikke angikk skolen, og begrepet ble ofte knyttet snevert til psykiske lidelser. Vi jobbet mye med å skape en forståelse for at psykisk helse og læring er to sider av samme sak. Vi snakket ikke så mye om angst og depresjon, men om hva som styrker elevene. I dag ser vi en langt bredere forståelse av betydningen av livsmestring og sosial og emosjonell kompetanse i skolen som grunnlag for både læring og skolemiljø, sier hun.
– Samtidig har vi alltid vært klare på at det er skoleledere, lærere og de som står tettest på elevene som må gjennomføre dette – ikke folk utenfra som holder kurs og snakker om hvordan det bør gjøres. God læring skjer ikke i undervisning som formidles fra pedagoger til barn, men i et samspill preget av «learning by doing», øvelse, refleksjon, opplevelse av mening, og ved at elevenes deltakelse og bidrag fører til reell endring, fortsetter Nina.
– Elevmentorenes systematiske arbeid for å styrke skolemiljøet for medelevene sine er et godt eksempel på dette. Andre gode eksempler er lærernes åpne oppfølgingsspørsmål og lyttende holdning til elevene i Zippys venner, og supportelevenes avgjørende bidrag for å bidra for en medelev som trenger støtte en periode.
I dag utgjør skoletiltakene den største delen av Voksne for Barns arbeid for å fremme barn og unges psykiske helse over hele landet.
– Jeg mener at vi har lykkes med å implementere skoletiltakene fordi vi har vært så tett på skolen og tilpasset tiltakenes innhold, opplæring og oppfølging i samarbeid med og med dyp respekt for både ansatte og elever. Skal man oppnå varig effekt, må man ha det inn i systemet. Det så man også internasjonalt gjennom forskning, stadfester Nina.
Skal man oppnå varig effekt, må man ha det inn i systemet.
– Livsmestring kan heller ikke bare være et fag eller et opplegg. Arbeidet må gjennomsyre hele skolen som organisasjon. I Zippys venner har vi eksempelvis vært opptatt av overføring fra timene til friminuttene. Det må prege hvordan man snakker sammen på hele skolen, uansett sammenheng.
Nina forteller at mye av arbeidet har vært inspirert av internasjonale fagmiljøer og tilpasset norsk skolekontekst. Mange pedagoger, helsesykepleiere og psykologer som har jobbet i Voksne for Barn, har også satt konkrete avtrykk i tiltakene.
– Det er menneskene som har fortsatt å gjøre arbeidet i Voksne for Barn morsomt, og som har gjort at jeg har trivdes så godt alle disse årene: engasjementet, viljen til å stå på, opplevelsen av et felles oppdrag om å løfte barn og unges stemmer, at det har vært kort vei fra idé til realisering, den interne tilliten og den ukuelige optimismen, sier Nina.
Det er menneskene som har fortsatt å gjøre arbeidet i Voksne for Barn morsomt, og som har gjort at jeg har trivdes så godt alle disse årene.
– Jeg vil fortsette å heie på organisasjonen, på alle kolleger og ikke minst på alle som jobber for barn og unges psykiske helse, livsmestring, inkludering og tilrettelegging av deltakelse og bidrag fra barn og unge selv, avslutter hun.
Voksne for Barn takker Nina både som en fantastisk kollega og en glimrende fagperson, alltid preget av et sterkt engasjement og en solid faglighet, og ønsker henne alt godt i pensjonisttilværelsen.
Fra alle i Voksne for Barn: Takk, Nina, for strålende innsats gjennom mange år!