Fra Ungt nettverk
Sju ungdommer i Ungt nettverk deler sine erfaringer per juni 2026.
Oppsummering
Ungdommenes erfaringer med barnevernet er sammensatte. Flere forteller om hjelp som har vært svært viktig, blant annet beskyttelse mot vold, økonomisk støtte til familier og støtte til foreldre og barnehager. Samtidig beskriver ungdommene det de opplever som et rigid system, manglende oppfølging og for liten vekt på barnets egne erfaringer og synspunkter.
Flere av ungdommene opplever at barnevernet har et alvorlig tillitsproblem. Ungdommene mener barnevernet må bli mer synlig og tilgjengelig, informere bedre om hva tjenesten gjør, satse mer på forebygging og sikre at barn faktisk får medvirke i beslutninger som gjelder deres eget liv.
Ulike møter med barnevernet
Ungdommene forteller om svært ulike møter med barnevernet. Noen har opplevd at barnevernet har grepet inn og gitt nødvendig beskyttelse eller hjelp. Andre mener at hjelpen har kommet for sent, vært utilstrekkelig eller ikke tatt hensyn til barnas egne erfaringer. Flere har opplevd både god og mangelfull hjelp fra barnevernet.
«Jeg har opplevd å bli henta i en situasjon hvor det var helt nødvendig, fordi vi ble truet og potensielt banket. Det var jo så klart veldig bra at de kom og henta. De gjorde mye bra i den saken. Akkurat i situasjonen tok de kanskje ikke de beste valgene, og de hentet oss kanskje ikke ut på best mulig måte, men det var kaotisk, og det var helt riktig at de gjorde det.»
«Når vi var små, slet mamma og pappa økonomisk, og barnevernet la ut for sommerferiene våre. Det var skikkelig fint, og første gang de fikk ta oss med på en ordentlig ferie. Det var så bra.»
«Før jeg begynte å jobbe i barnehage, så jeg ikke hvor bra barnevernet er. Vi bruker dem som støtte og rådgivere så ofte, og de er så viktige. Men mange er jo livredde. Det er veldig synd.»
«Barnevernet kan også være flinke til å hjelpe til i barnehager og sånn. Det er så bra, og det hører man jo ikke om i det hele tatt. Man kan gå til barnevernet for å få hjelp som forelder, til ‘enkle’ ting. Tenk om vi kunne løftet de tingene? Det hadde vært viktig.»
Flere mener at positive erfaringer får langt mindre oppmerksomhet enn de alvorlige sakene:
«Det er positivt når det funker, men det negative er ofte mer opplyst. Det er jo det negative vi hører om, men de gjør også utrolig mye positivt, når man møter de rette personene og de faktisk gjør jobben de skal gjøre.»
«Jeg synes de får mye unødvendig pes. Joda, alt er ikke bra, men de får jo mye tyn. De gjør jo også mye bra. Men som det har blitt sagt, så er det de store sakene vi hører om, og ikke at de dekker sommerferier og sånne ting.»
Et rigid system
Flere av ungdommene opplever at barnevernet styres for mye av rapportering, rutiner og retningslinjer. De etterlyser større rom for individuelle vurderinger og for å lytte til mennesker som kjenner barnet og situasjonen.
«Synet mitt på barnevernet har i det siste blitt ganske negativt. Jeg opplever at de jobber ut fra et veldig rigid system. Det er veldig stramme rammer for hvordan de arbeider. For eksempel med en barnevernssak med XXX min: Da jeg fylte 18 år, var jeg ikke lenger relevant, selv om jeg bodde med dem og så aktivt hvordan ting var, og burde også blitt spurt om hvordan ting var da. Hadde jeg ikke bodd hjemme eller ikke vært involvert i det som skjedde, hadde jeg skjønt det veldig godt. Men det er jo XXX min, og jeg ville hatt et verdifullt perspektiv.»
«Oppriktig så føler jeg i tillegg at de er styrt av rapporter og retningslinjer, og veldig mye sånn at de bare må gjøre det sånn eller sånn. Da mister du kanskje muligheten til å faktisk se barnet og gi individuelle tilpasninger. Det er veldig synd, for da har vi jo ikke et BARNEvern.»
«Jeg tenker at de i veldig mange tilfeller føles mer som et foreldrevern enn et barnevern.»
En av ungdommene foreslår å trekke erfaringskompetanse mer aktivt inn i arbeidet:
«Jeg skjønner at nyutdannede kommer rett fra en bok, men da burde de hatt en slags ungdomspanel, da! Sånn som oss [Ungdomspanelet]. Så de har litt erfaringskunnskap også. Det hadde de hatt nytte av.»
Barnets stemme må få større vekt
Medvirkning er et gjennomgående tema. Ungdommene mener at barnevernet må lytte mer til barnet og legge større vekt på barnets egne ønsker, erfaringer og vurderinger.
«Det virker ikke alltid som de hører på barnet, men hører mer på de rundt. De går heller på rykter som går, eller hva som helst, og tar beslutninger enten for tidlig eller for sent. Noen ganger føles det som de tar beslutninger veldig i all hast, eller så bruker de altfor lang tid, sånn at det blir for sent. Og det er altfor lite oppfølging.»
«De bør la ungene få bestemme litt mer. Deres stemme må tillegges mer vekt. Finn et godt alternativ med barnet.»
«De bør bli flinkere til å lage trygge rom for de som kommer inn. Det er snakk om barn i alle aldre. Det må tas i betraktning.»
Også ved plassering hos slekt eller andre i barnets nettverk mener ungdommene at barnets forhold til personene må vurderes grundig:
«Det er jo bra med plassering i slekt og nettverk, men hvis de kommer til en tante de egentlig ikke har kontakt med, er det jo det samme. Og til en bestefar som bare kjefter? Tanta kan være helt gal, hvem vet. Barnevernet må bli bedre på å ha barnets beste i fokus! Og mye bedre på medvirkning.»
Når hjelpen kommer for sent
Flere mener barnevernet må ta henvendelser om vold og utrygghet mer alvorlig, særlig når barn og unge selv ber om hjelp.
«Barnevernet må ta ting mer seriøst. Jeg vet om folk som har gått til barnevernet selv og sagt det er vold hjemme, og de har ikke gjort noe med det.»
«Jeg føler at hos oss, da pappa kidnappet meg og broren min, så var det liksom ingenting de tok tak i. Men når andre kom med rykter, så tok de tak i det. Det er veldig rart. At kidnapping ikke er viktig nok, men et rykte er det?»
«De må følge opp barn som bor med rus og vold mye mer. Her bør jo barnevernet være GODE.»
Mer forebygging, mindre brannslukking
Ungdommene etterlyser tidligere hjelp og større vekt på forebygging. De mener barnevernet i for stor grad kommer inn etter at en situasjon har blitt alvorlig.
«Bli bedre på forebygging! Ikke bare brannslukking. Og når man selv kommer og ber om hjelp, må de i hvert fall gi deg hjelp.»
«For å i større grad kunne stole på barnevernet, må de bruke mindre harde krefter. Når de henter barn, så er det så mye som skjer, politi og leven. Er det barnets beste? De har jo levd i situasjonen lenge.»
Samtidig understreker ungdommene at bedre tjenester krever ressurser:
«Vi må IKKE KUTTE! Selv om det er veldig dyrt.»
Fosterhjem må være trygge
Ungdommene er opptatt av at fosterhjem må være godkjente og trygge, og at hensynet til barnet alltid må komme foran økonomiske interesser.
«De bør prøve så langt det lar seg gjøre å få flere godkjente fosterhjem og ikke ta i bruk de som ikke er godkjente. For det har det jo vært saker om, hvor barn har fått fosterhjem som ikke er godkjent og ender opp med nye overgrep.»
«De må også gjøre det fordi de vil og ikke for å tjene penger. Barnevernet kan ikke drives som en butikk, det blir farlig. Ingenting i helsevesenet bør drives som butikk, spør du meg, men i hvert fall ikke barnevernet. Det blir for skummelt. Og det har så dårlige konsekvenser.»
Mangler informasjon om barnevernet
Flere av ungdommene mener barn og unge får for lite kunnskap om hva barnevernet er, hva det kan hjelpe med, og hvordan man kommer i kontakt med tjenesten. Manglende informasjon gjør det lettere for frykt og negative forestillinger å feste seg.
«Hvor er informasjonen om barnevernet egentlig? Hvor får barn info? Hvordan kan man vite hvor man skal få informasjon om det? Jeg har bare et svakt minne om at de var på ungdomsskolen. Men hjemme hører du at de er farlige. Alle de redde foreldrene ødelegger for ryktet.»
«Veldig mange føler at barnevernet er veldig skummelt, hvis de skulle dukke opp på skolen og sånn. Og de blir brukt som den store stygge ulven, da: ‘Hvis du ikke oppfører deg, kommer barnevernet og tar deg.’»
«Politiet og ambulanse får vi masse info om. Men ikke barnevernet! Det er jo omtrent like viktig. De redder også liv. Men hvilket nummer ringer man til barnevernet?»
Barnevernet må bli mer tilgjengelig
Ungdommene foreslår at det bør bli enklere å kontakte barnevernet for å få informasjon og råd.
«Helsestasjonen har åpen tid. Kanskje barnevernet skulle vært tilgjengelig der eller på sine egne kontorer en dag i uken? Drop-in og bare få litt råd uten konsekvenser. Ufarliggjøre barnevernet litt.»
De mener også at barnevernet bør møte barn og unge i flere positive og åpne sammenhenger:
«De skulle vist seg mer i positive settinger, gjort fine ting, arrangert ting, kanskje for ALLE barn og unge? Så alle får et positivt bilde av dem.»
Ungdommene ønsker at barnevernet:
- Lytter mer til barn og legger større vekt på barnets egen stemme.
- Gir barn reell medvirkning i valg av tiltak og plassering.
- Følger opp barn som lever med vold, rus eller annen utrygghet langt bedre.
- Reagerer når barn og unge selv ber om hjelp.
- Arbeider mer forebyggende og mindre med brannslukking.
- Får større rom til å gjøre individuelle vurderinger.
- Tar i bruk erfaringene til ungdommer som selv kjenner barnevernet.
- Sørger for at fosterhjem er godkjente og trygge.
- Blir mer tilgjengelig for råd og veiledning.
- Gir barn og unge tydelig informasjon om hva barnevernet gjør, og hvordan man kan kontakte tjenesten.
- Viser fram mer av det positive arbeidet som barnevernet gjør.
- Prioriteres økonomisk, slik at tjenesten har kapasitet til å gi barn nødvendig hjelp.
En stor jobb med å gjenoppbygge tillit
Ungdommene understreker at barnevernet er en viktig tjeneste som samfunnet er avhengig av. Nettopp derfor mener de at svikt får særlig alvorlige konsekvenser:
«Det er jo en veldig bra og veldig viktig instans som vi har bruk for, når det faktisk fungerer rett. Men det blir fort veldig stygt, og da har vi et stort problem, fordi vi er nødt til å kunne stole på at de gjør jobben sin.»
«Det negative er jo også veldig alvorlig. For det skader barn. Det skader hele livet deres. Men vi må endre systemet, fordi det ikke funker. Vi kan ikke tro at det etter 20 år nå plutselig skal funke? Og hvis barnets beste ikke kommer først, funker det ikke.»
«De må forstå at nå har de en stor jobb å gjøre med å gjenoppbygge tilliten i samfunnet. Vise seg fram og skape gode opplevelser. Gjøre arbeid som skaper tillit igjen. De må finne en måte å gjøre det, for sin egen del, men mest for barna sin del.»
Lurer du på noe?
Julie Guldbrandsen
Faglig ansvarlig, Ungt nettverk og Ungdomspanel
Telefon: 997 10 523
E-post: julie@vfb.no