Evaluering fra Canada har vist at Passport fører til at elever får bedre mestringsstrategier, økt følelsesbevissthet og bedre klassemiljø. Lærere har rapportert om økt kompetanse på klasseledelse og egne mestringsstrategier (Mishara & Dufour, 2014).
Et viktig poeng er også at det ikke fantes vesentlige forskjeller i de positive resultatene for ulike kjønn, ulike klassetrinn eller for sosioøkonomisk status. I stedet viste evalueringen helt tydelig at Passport kan være til hjelp for alle barn.
Voksne for Barn har gjennomført to piloter i Norge (2018/2019 og 2019/2020). Rundt 700 elever har deltatt, sammen med 40 lærere, skoleledere og helsesykepleiere. De har alle bidratt med sine erfaringer. Evalueringen viser at spesielt elevene og også lærerne er fornøyde, og det er kommet frem gode innspill til videre utvikling av Passport.
Resultatene fra den første piloten viste at elevene likte Passport-timene svært godt, de hadde blitt bedre kjent med de andre elevene i klassen, miljøet hadde blitt bedre og man fant en signifikant økning i mestringsforventning etter programmet.
På erfaringssamlingen for lærere som gjennomførte piloten i 2019/2020 ble det blant annet uttalt at elevene hadde blitt tryggere på å snakke om følelser, at de var veldig opptatt av tematikken rundt ulike former for mobbing og gode strategier for å håndtere dette, samt tematikk rundt rett og urett i klassen og i verden for øvrig. Flere ga tilbakemelding om at arbeid med å gjenkjenne og håndtere ulike følelser oppleves spesielt viktig for elever i denne alderen og at Passport hadde bidratt til å fremme toleranse og evnen til å ta andres perspektiv.
Se en oppsummering av forskningen gjort på Passport.