Regjeringen foreslår å bruke 170 millioner på å styrke barn og unges psykiske helse i 2021. Viktig steg i riktig retning, mener Voksne for Barns generalsekretær, men det kreves langt mer for å snu trenden.
I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å styrke satsingen på barn og unges psykiske helse med 170 millioner, til tiltak i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse, det bekrefter helseminister Bent Høie (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) overfor nettavisen. Pengene skal knyttes til opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.
– Det er gledelig å se at både helseministeren og barne- og familieministeren er sammen om dette, og at det nå endelig knyttes penger til opptrappingsplanen. Dette har vi bedt om i land tid, sier Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn.
Hun mener at regjeringen nå viser vilje til å satse på barn og unges psykiske helse er et viktig steg i riktig retning.
– Selv om dette i seg selv er svært positivt må jeg samtidig si at det ikke er i nærheten av hva som trengs for å faktisk snu den økende trenden med psykiske helseproblemer blant barn. Psykisk uhelse i barndommen kan skape ringvirkninger for resten av livet. Det er selvfølgelig ille for den det gjelder, men det er også et samfunnsproblem, sier Horn
Hun mener det trengs et ordentlig krafttak for å snu denne utviklingen, også fra politisk hold. Det kreves en opprustning av forebyggende og helsefremmende tiltak, men også et bedre tilbud til dem som trenger hjelp her og nå.
– 170 millioner er i seg selv er mye penger, men til sammenlikning er det bare 0,05% av hva man har tenkt til å bruke på å oppgradere E18 inn mot Oslo. Skal vi fortsette i dette tempoet er barna som sliter i dag voksne før vi har noe helhetlig å tilby dem.
Bør øremerkes
100 millioner av pengene regjeringen bevilger skal gå til kommunene. Hva pengene skal brukes til bestemmer kommunene selv.
– Det er viktig å styrke psykisk-helse-arbeidet i kommunene, så at det settes av penger til det er i utgangspunktet veldig positivt. Men fordelt på alle kommunene er ikke dette store summer, så jeg er redd dette ikke vil gjøre så stor forskjell for barna rundt i kommunene som trenger hjelp, sier Horn.
Hun er også redd for at kommunene, også til neste år, vil være i en økonomisk presset situasjon på grunn av korona-epidemien, og at pengene kan bli brukt til å opprettholde tilbud kommunene allerede har.
– Selv om regjeringen flere ganger har forsikret oss om at helsepersonell som jobber med barn og unge ikke skal tas ut av stillingene sine for å brukes til smittesporing, allikevel får vi stadig meldinger om at helsesykepleiere og ansatte i skolehelsetjenesten blir satt til nettopp det. Derfor er jeg bekymret for at disse pengene kan gå til å dekke opp et tilbud barn og unge allerede har krav på, forteller Horn.
Hun mener derfor pengene bør øremerkes, for å sikre at midlene går til nye tiltak.
Psykisk helse i barnevernet og digital helsestasjon
35 millioner av potten settes av til å digitalisere helsestasjon og skolehelsetjeneste. Horn mener det er et godt tiltak som kan komme både barn og foreldre til gode. Det gjør allerede gode tjenester mange allerede har et forhold til mer tilgjengelig og kan senke terskelen for å be om hjelp.
– Mange unge som sliter forteller oss at de kvier seg for å bruke skolehelsetjenesten for ofte, fordi de opplever det som stigmatiserende. Et digitalt tilbud vil gjøre det enklere for dem å be om samtaler eller annen hjelp når de har behov for det, sier Horn.
Samtidig tror hun det vil gjøre oss mer rustet til å følge opp sårbare familier ved eventuelle fremtidige smitteutbrudd.
Regjeringen foreslår også 30 millioner til en satsing på psykisk helse i barnevernet, noe generalsekretæren er svært positiv til.
– Sittende regjering har gjort mye bra for barnevernet, og vi er glade for å se at de fortsetter denne satsingen. Et søkelys på psykisk helse for noen av de mest sårbare barna våre er uvurderlig. Også her er det vanskelig å komme i mål med de pengene som er avsatt, så vi håper regjeringen etter hvert legger frem en helhetlig plan over hvordan de tenker å følge opp dette i årene som kommer.
Publisert
• Sist oppdatert