Hvilket perspektiv?

Regjeringens perspektivmelding tar ikke hensyn til at en streng arbeidslinje langt på vei kan skade et økende antall barns fremtidsutsikter.

Tekst: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn

Fredag la regjeringen frem Perspektivmeldingen der de presenterer sin visjon og strategi for årene som kommer. Det varsles innstramminger og blir lagt særlig vekt på at flere må i arbeid i tiden fremover.

Det er viktig både for individet og for samfunnet som helhet at flere kommer i arbeid. Vi må allikevel passe på at arbeidslinjen ikke blir så rigid og kortsiktig at vi glemmer barn og unges rettigheter og mulighet til en god oppvekst.

Risiko for utenforskap

I 2020 gjennomførte Voksne for Barn en undersøkelse blant ungdom som står utenfor studier og arbeidsliv. Hele 1 av 3 av disse ungdommene hadde selv vokst opp i en familie med lav inntekt. 79 prosent av dem opplever at deres oppvekst var dårligere enn andres, 51 prosent oppgir at livet er dårlig i dag og 49 prosent sliter med psykiske helseplager. Disse tallene er ikke publisert tidligere, men er en del av en rapport om fattigdom og utenforskap hos unge som lanseres i mars.  

Ungdommene selv forteller at det å vokse i økonomisk utsatthet ikke bare handler om å ikke ha det alle andre har. Det handler om stress, bekymring, og foreldre som ikke alltid har overskudd. En sterk følelse av skam og en altoppslukende redsel for å bli avslørt hindrer inkludering, og får disse barna til å trekke deg unna alle dem som kunne ha gjort noe for å hjelpe dem.

Mangler barneperspektiv

Barn og unge som vokser opp i økonomisk utsatthet har helt fra starten av fått utdelt langt dårligere kort enn andre barn. I perspektivmeldingen varsler regjeringen at det skal strammes inn på støtteordninger som kan hindre individet fra å komme i arbeid. Allerede i dag vet vi at barn av foreldre som mottar ytelser fra NAV diskrimineres i flere kommuner, og ikke alltid får det de har krav på.

Å vokse opp med foreldre som har lav inntekt påvirker et barn for resten av livet. Har du vokst opp i en familie med dårlig økonomi, er det tre ganger større sjanse for at du selv blir uføretrygdet. Et ensidig fokus på å få foreldrene i arbeid, uten en skikkelig kartlegging av hvordan dette rammer barn og unge vil, få alvorlige og langvarige konsekvenser.  

Selvfølgelig er det beste for barn at foreldrene deres er i arbeid, men for noen er ikke dette en mulighet. For mange som allerede har en svak tilknytning til arbeidslivet vil det ta tid å komme tilbake – og en barndom er kort.

En perspektivmelding skal tegne de langsiktige linjene, men fra et barns perspektiv er ikke det å ensidig rette pisken mot foreldrene deres langsiktig – snarere tvert imot. For dem vil fremtiden vil se langt lysere ut dersom politikere heller retter innsatsen mot å få neste generasjon i jobb. Men det krever at man setter barnets beste og et langsiktig syn på velferdsstaten over kortsiktig pynting på statistikken. For barn og unge er dessverre slikt politisk perspektiv mangelvare – selv i en perspektivmelding.