Mødres kamp

I dag står vi sammen med alle mødrene som kjemper for at døtrene deres skal få leve fullverdige, frie, likestilte liv. 

Vi står sammen med mødrene som vil at døtrene deres skal vokse opp i en kultur hvor ingen skal føle at de må pynte kirurgisk på kroppen de er født med – mødrene som er provoserte over hvordan sosiale medier har bidratt til et kroppspress som skader unge jenter hver dag, og som er fortvilte over økningen i spiseforstyrrelser og psykisk uhelse. Vi må ta et oppgjør med de falske idealene, jaget etter perfeksjon og de høye prestasjonskravene som preger alt for mange unge jenters liv. I stedet må vi lage en kultur hvor det er godt å vokse opp i egen kropp, godt å være ung jente, godt å være seg selv.

Vi står sammen med mødrene som kjemper for at døtrene deres skal få den hjelpen de trenger når de trenger den. Psykisk uhelse fortsetter å ramme jenter markant mer enn gutter, og langt flere jenter sliter derfor i møtet med et psykisk helsevern som ikke er rigget for det som nærmer seg en ungdomsepidemi med psykisk uhelse. Psykisk helse er også kvinnekamp. 

Vi står sammen med mødrene som må stille seg i matkø for at barna deres skal ha nok mat i dyrtidens Norge – mødrene som opplever at den norske velferdsstaten ikke lenger er godt nok rustet til å ivareta barnas grunnleggende behov, og som fører en daglig kamp for at barna skal ha en god, trygg og verdig oppvekst. 

Vi står sammen med mødrene som er provoserte over hvordan fødetilbud kuttes og kvinnehelse nedprioriteres. Barnefødsel er noe av det mest givende, men også noe av det mest krevende mange kvinner opplever. Det er vanskelig å forstå, og enda vanskeligere å godta, at god barselomsorg ikke er på toppen av prioriteringslistene for helsevesenet. 

Vi står sammen med mødrene som fortsatt opplever at de må ta seg av uforholdsmessig mye av omsorgsarbeidet for barna, slik vi skrev om i vår nylige rapport om foreldrerollen – mødre som opplever et urimelig høyt stressnivå og en redusert livskvalitet fordi ansvarsfordelingen forblir ujevn, og som alt for ofte opplever at likestillingen stadig stopper i hjemmet. Vi står sammen med alenemødrene som presses ut i deltidsarbeid for å kunne ta seg av barna. Vi står sammen med mødrene med funksjonsnedsettelser som møter fordommer og sliter med å få den bistanden de trenger.

Vi står sammen med de ukrainske mødrene som igjen får oppleve hvordan nasjonalisme og fascisme tar liv og legger land øde, mødrene som forsøker å holde sine barn trygge i møte med russiske bomber og raketter eller som flyktninger i et fremmed land, mødrene som lever i frykt for ektemenns og sønners trygghet og som må ta seg av barnas oppvekst alene under ofte forferdelige omstendigheter.

Vi gratulerer med dagen, og vi fortsetter kampen. 

Signe Horn, generalsekretær, Voksne for Barn 

(Publisert i flere lokalaviser. )