Medvirkning

Barns rett til å bli hørt er nedfelt i Barnekonvensjonens artikkel 12 og i Grunnlovens § 104. Det handler om at barns opplevelser, erfaringer og tanker skal få være med på å påvirke både den overordnede politikken og individuelle vedtak som har betydning for dem. Barn har en grunnleggende menneskerett til å bli tatt med i samtaler om saker som gjelder dem. Beslutninger som gjelder barn blir ofte bedre når de voksne som fatter beslutningene, forstår barnas virkelighet, opplevelser og perspektiver så godt som mulig.

Medvirkning er en verdi, men det er også et redskap og et virkemiddel. Vi ønsker å bidra til at medvirkning er bedre implementert i tjenester rettet mot barn og unge. Medvirkning handler ikke om at de som er berørt skal stå på utsiden av systemet og snakke. Medvirkning må være en del av systemet, og en grunnleggende del av hvordan de som arbeider i systemet tenker. Medvirkning har heller ingen verdi hvis den ikke resulterer i bedre tjenester. Medvirkning må føre til påvirkning, til endring og til tjenester på barnas premisser – ikke basert på hva de voksne tror er til beste for barna, men hva barnas erfaringer viser er til deres beste.

Det er maktpåliggende at medvirkningen gjennomføres på en god måte. Dette stiller krav til alle som bidrar til å tilrettelegge for medvirkning, uansett om det er organisasjoner eller offentlige instanser. Vi støtter derfor arbeidet med en sertifiseringsordning av medvirkningsarbeid. Det er viktig både for å sikre at barna ivaretas, og for tilliten til denne måten å arbeide på. Det handler om at barn og unge som medvirker, skal ha full kontroll over sin deltagelse i prosessen, en god forståelse av hva medvirkningen kan innebære, og verktøy til å håndtere den. Det handler også om at institusjonene som tilrettelegger for eller inviterer til medvirkning, må ha en sterk bevissthet rundt roller og grenser, og at medvirkningsarbeidet må være tuftet på en sterk respekt for det enkelte barnets integritet.I tillegg til klare rammer, er det behov for kompetanse på barns utvikling og kommunikasjon, ikke minst når det er snakk om barn i lavere aldersgrupper.

Et barn som uttrykker lite, krever voksne med god evne til kommunikasjon og tolkning av ikke-verbale signaler. Et eksempel er barnehager: For at barn skal ha en reell medvirkningsmulighet i barnehagen, må de voksne ha riktig kompetanse på hvordan man skal tolke barns uttrykk, både språklig og ikke-verbalt.

Voksne for Barn mener

• Alle barn har rett til medvirkning. Dette gjelder også små barn, barn som er innadvendte og ikke oppsøker medvirkning, barn som kan ha vanskelig for å uttrykke seg språklig, og barn som eksempelvis står i et utenforskap og som kan mangle overskudd eller motivasjon til medvirkning.
• Det må utarbeides en nasjonal sertifiseringsordning for all kunnskapsinnhenting som baserer seg på medvirkningsprosesser hvor barn og unge deltar, med tydelig merking av kunnskap som oppfyller kravene i denne ordningen.
• Det må utarbeides nasjonale retningslinjer med råd og rutiner for hvordan ansatte i offentlige etater samtaler med barn og unge for å oppnå god medvirkning.
• Det må gjennomføres kompetanseheving hos ansatte i relevante etater og roller på god kommunikasjon og relasjon. Den må ha spesielt søkelys på at ulike barn uttrykker sine ønsker og behov svært forskjellig.

Siste medieutspill