Psykisk helse i barnehagen

Vårt utgangspunkt er tidlig innsats, og en anerkjennelse av betydningen av å fremme god psykisk helse så tidlig som mulig.

Vi vet ikke alltid hvem som vil bli utsatt for psykiske plager eller lidelser senere i livet. Det viktigste arbeidet vi kan gjøre er derfor å jobbe universelt helsefremmende, for å skape en kollektiv robusthet i befolkningen. I tillegg må det jobbes forebyggende med barn som av ulike årsaker er i høyere risiko for psykisk uhelse.

En stor del av det arbeidet må gjøres i barnehagen. En satsning på psykisk helse, livsmestring og inkludering i barnehagen vil gjøre barna bedre rustet til å håndtere overganger og utfordringer senere i livet. At vi som samfunn ikke har satt inn større ressurser i barnehagene, er en av de største ubrukte mulighetene vi har for å fremme barns psykiske utvikling. Alle barnehagebarn befinner seg i et viktig og sårbart stadium, og har behov for at barnehagene har gode rammer for og god kompetanse på hvordan fremme god psykisk helse.
I tillegg kommer alle barna med behov for særskilt tilrettelegging. For dem kan barnehagens innsats være avgjørende.

I alle diskusjoner om livsmestring og utenforskap, er honnørordet «tidlig innsats». Vi ønsker å legge et innhold i dette begrepet. Det er to forhold vi har erfart at det ofte er krevende å snakke om: mobbing i barnehagen (se eget kapittel), og risikoen for at også små barn kan begynne å utvikle en dårlig psykisk helse. Mange som i ungdomstiden og voksen alder står i et utenforskap, opplever at skjevutviklingen startet allerede i barnehagen.

Viktige komponenter er å styrke den emosjonelle og pedagogiske kompetansen til de ansatte, og grunnbetingelsene knyttet til bemanning og gruppestørrelser. Det er avgjørende med ansatte som har tid og kompetanse både til å styrke barna i deres emosjonelle utvikling, og til å oppdage og følge opp særlige utfordringer. Flere undersøkelser viser at mange barnehager bare har full bemanning to til tre timer hver dag. Det betyr at barn det aller meste av tiden de tilbringer i barnehagen, har for få omsorgspersoner rundt seg. Dette er ikke holdbart.
Det er viktig at de minste barna er i grupper som er små nok til at de kan oppleve ro og trygghet. Hele 60 prosent av barnehagene har småbarnsgrupper på mer enn ni barn.

Også blant litt større barn er gruppene ofte for store: I dag har 37 prosent av barnehagene mer enn 18 barn i storebarnsgruppene. Store grupper medfører mer uro, svekker de ansattes mulighet for søkelys på de enkelte barnas behov, og gir barna for mange voksne å forholde seg til. Disse forholdene reduserer muligheten for trygg tilknytning til de voksne i barnehagen, noe som er en viktig beskyttelsesfaktor for god psykisk helse. Tidligere var ni det ordinære antallet for de minste barna og 18 for større barn.

Voksne for Barn mener

• Samfunnet må anerkjenne barnehagenes grunnleggende betydning for barns emosjonelle og sosiale utvikling, og dermed deres psykiske helse.
• Arbeidet med livsmestring og god psykisk helse må starte i barnehagen gjennom å legge til rette for trygg tilknytning, anerkjennende kommunikasjon og hjelp til å sette ord på følelser og tanker.
• Det må etableres en egen post på statsbudsjettet for arbeid med psykisk helse i barnehagen, tilsvarende posten som finnes for skolen.
• Som den største premissleggeren for hvilken kompetanse som er til stede i barnehagene, må barnehagelærerutdanningen vektlegge metoder for inkludering og arbeid med gruppedynamikker.
• Bemanningsnormen i barnehagen må forsterkes til én ansatt per 2,5 barn under tre år og én ansatt per fem barn over tre år, og det må være flere pedagoger i barnehagen per barn.
• Det må etableres en norm for gruppestørrelser, med grupper på inntil ni barn i småbarnsavdelinger og inntil atten barn i storebarnsavdelinger.