Etter mange års innsats forblir mobbing en alminnelig del av den norske skolehverdagen for mange barn på alle alderstrinn.
I Elevundersøkelsen 2021 rapporterte 5,9 prosent av elevene at de har blitt mobbet på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det rapporteres om mest mobbing på 5.-7. trinn. For eksempel oppgir 10,5 prosent av elevene på 5. trinn at de har blitt mobbet på skolen. Andelen for elever i tredje klasse på videregående er langt lavere, nemlig 2,4 prosent, uten at det reduserer alvoret for dem som rammes.
Mobbing kan være til betydelig skade både når mobbingen skjer og for barnets langsiktige utvikling. Mobbing kan medføre omfattende psykiske helseproblemer, inkludert alvorlige diagnoser. Over femti prosent av dem som faller ut av videregående, har blitt mobbet. Mange sliter med konsekvensene langt inn i voksen alder, enkelte livet ut. I tillegg risikerer også barna som begår mobbingen alvorlige psykiske helseproblemer senere i livet.
Tradisjonelt forebyggende arbeid i skolen har dreid seg om å informere om risiko, risikofaktorer og hva barna bør unngå. Det fokuseres på hva som ikke skal skje, heller enn på hvordan man kan fungere godt sammen.
Det er avgjørende å ha et helsefremmende og forebyggende perspektiv i innsatsen mot mobbing, og det må jobbes helhetlig med psykisk helse og inkludering på tvers av skolen, og på alle alderstrinn. Det mest effektive arbeidet mot mobbing skjer i forkant. Mobbing må ikke behandles som et individuelt problem mellom et barn som mobber og et barn som blir utsatt for mobbing. Det må jobbes med hele miljøet og med dynamikken i gruppen. Det er viktig å hjelpe barna med å kommunisere og lage inkluderende fellesskap, og få foreldrene med på laget i dette arbeidet. Jobbes det godt med dette, skjer det mindre mobbing. Voksne som vet hvordan man skaper en trygg gruppekultur er det beste middelet mot mobbing.
Alle skoler må håndtere mobbesaker. Det er bekymringsfullt at mange skoler ikke oppfyller aktivitetsplikten. I første halvår av 2022 ble det meldt inn 886 mobbesaker til statsforvalterne. I ni av ti saker fikk elevene medhold i at skolene ikke hadde gjort nok.
Alle rektorer, lærere og annet skolepersonale vil komme i berøring med mobbesaker som del av jobben. Det betyr også at alle skoler må ha både bevissthet, kompetanse og kapasitet til å håndtere disse sakene på en god måte, og med oppmerksomheten rettet mot å ivareta dem som rammes. Kompetansen skal sitte hos hver enkelt ansatt, snarere enn å være avhengige av egne team for oppfølging. Det er behov for grunnleggende kompetanse på den enkelte skole sånn at alle vet hva de skal gjøre når mobbing skjer.
Det er også viktig å huske at skolens forpliktelse ikke er begrenset til å stanse mobbingen. Skolens aktivitetsplikt varer til barnet selv opplever skolemiljøet trygt og godt igjen. Det kan være at barnet fortsatt kan trenge støtte i ulike situasjoner, eller kanskje også økt faglig tilrettelegging fordi det har mistet undervisning som følge av mobbingen.
Voksne for Barn mener
- Hver skole – herunder både barne-, ungdoms- og videregående skoler – må utarbeide en plan for helehelsefremmende og forebyggende tiltak for god psykisk helse, livsmestring og inkludering for alle elever. Helsefremmende og forebyggende tiltak må sees i sammenheng med tiltak mot mobbing og frafall.
- Hver skole må rapportere på tiltak mot mobbing hvert år. Rapporten må sendes elevrådet og Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) for kommentarer som tas med i rapporten.
- Skolene må systematisk gi foreldre og elever grunnleggende informasjon om rettigheter og plikter i mobbesaker, blant annet på foreldremøter.