Fritidsaktiviteter

For mange barn og unge er utestengelse fra fritidsaktiviteter en særlig vond del av oppveksten.

Det er riktig å kalle det utestengelse: Når kostnadene er høye, familien ikke har råd og samfunnet ikke stiller opp, er det i realiteten lagd en effektiv barriere mot deltagelse. Resultatet blir at mange ikke deltar i aktiviteter klassekameratene er med på, og bruker oppveksten på å finne strategier for å skjule familiens fattigdom og egen opplevelse av ensomhet og skam.

Solberg-regjeringen innførte en prøveordning for såkalt fritidskort i utvalgte kommuner, med plan om nasjonal innføring i 2022. Ordningen var forankret i den norske modellen med universelle ordninger, og innebar at barn i alderen 6-18 år fikk 1000 kroner i halvåret til organiserte fritidsaktiviteter. Støre-regjeringen har senere tilsidesatt planen om å gjøre ordningen nasjonal, og i stedet innført en ordning med «fritidskasser».

Endringen innebærer at man går fra en ordning hvor alle barn får støtte til å delta i fritidsaktiviteter, til en ordning hvor det blir opp til kommunene å søke midler. Utsatte barn vil være overlatt til kommunenes vurderinger av hvordan ordningen skal være innrettet der de bor. Resultatet vil bli store lokale variasjoner. En universell ordning burde ha vært erstattet med en annen universell ordning. Mange barn i familier med behov for hjelp, vil trolig ikke motta støtte gjennom den nye ordningen. Vi trenger en ordning som er enkel å forstå, enkel å bruke og som treffer alle som trenger den.

I tillegg til økonomiske forhold er det mange som ikke deltar på grunn av sosiale utfordringer. Mange familier er ikke vant til å delta på fritidsaktiviteter og trenger ekstra bistand for å finne aktuell aktivitet og etablere kontakt med den som tilbyr aktiviteten. For å øke deltakelsen er det derfor viktig med en kompetanseheving på hvordan man aktivt jobber med inkludering i frivillig sektor, spesielt blant ledere av fritidsaktiviteter for barn og unge.

Voksne for Barn mener

• Alle barn skal ha rett til en gratis fritidsaktivitet. Det må etableres en universell ordning som dekker kostnader til deltakeravgift, utstyr og nødvendig transport for minst én fritidsaktivitet for alle barn, så alle barn kan velge en aktivitet ut fra interesse og ønske.
• Man må øke den lokale implementeringen og anvendelsen av Fritidserklæringen, få på plass godt samarbeid mellom frivilligheten og kommunene, og etablere rammer for lokale fritidserklæringer.
• Det må etableres en landsomfattende opplæring i inkludering av barn og unge for alle fritidsledere.
• Det må bygges flere fritidsklubber for ungdom, med ansatte med kompetanse på barn og unge, og med tilbud om mat og leksehjelp i tillegg til populære aktiviteter.
• Det bør etableres en heldagsskole med fritidstilbud innbakt i skoledagen for 1.7- trinn, blant annet som en erstatning for og videreutvikling av dagens skolefritidsordning.