Rasisme

Stresset ved å bli behandlet annerledes på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet kan være en stor psykisk belastning.

En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at personer med minoritetsbakgrunn som opplever diskriminering har en dobbel risiko for psykiske helseplager. Hos barn og unge er det knyttet til høyere risiko for angst, depresjon og psykisk stress. Det er mye voksne kan gjøre for å styrke den psykiske helsen til barn og unge med minoritetsbakgrunn.

Minoritetsstress er et uttrykk for å betegne den psykiske belastningen det kan utgjøre å tilhøre en minoritet. Egen opplevelse av rasisme og diskriminering, eller at man har sett andre bli utsatt for det, kan påvirke den psykiske helsen på grunnleggende vis og skape grobunn både for engstelse og skam.

Rasisme kan opptre på mange måter. Den kan være åpenlys, foregå i det skjulte, være et strukturelt problem eller så subtil at det er umulig å sette fingeren på. En undersøkelse utført av Antirasistisk Senter i 2017 viser at rasisme er en helt vanlig opplevelse for mange barn og unge med minoritetsbakgrunn. En av arenaene hvor ungdommene i størst grad meldte fra om opplevelser med rasisme, er i skolen. Av respondentene som oppga at én av eller begge foreldrene er født i et annet land enn Norge, svarte så mange som én av fire at de hadde opplevde rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig, det vil si 2-3 ganger hver måned eller oftere, både på barneskolen og ungdomsskolen. Det var først og fremst snakk om rasisme fra medelever. Selv om hendelsene kunne omfatte grov og utilslørt rasisme, var det få som opplevde at skolene hadde tatt godt tak i dem.

Det må ha høy prioritet at skolene skal være en trygg arena for alle elever, uansett bakgrunn. Innsats mot rasisme må settes langt høyere på dagsorden enn tilfellet ofte er i dag. Når barn daglig utsettes for rasisme på norske skoler, må skolene være langt bedre beredt til å håndtere det. Realiteten er at de fleste lærere i løpet av yrkeslivet vil ha elever som både opplever og utøver rasisme, og må derfor ha kompetansen til å håndtere dette. Ingen lærer bør gå inn i et klasserom uten å vite hvordan hen skal håndtere rasisme på en god måte.

En særlig farlig utgave av rasisme er høyreekstremisme. Norge har opplevd flere terrorangrep og drap motivert av høyreekstremt tankegods. At mange av ofrene har vært barn og unge, understreker betydningen av kontinuerlig kamp mot fiendebilder og annet høyreekstremt tankegods, og systematisk arbeid i relevante etater for å motvirke radikalisering.

Voksne for Barn mener

• Skolers plikt til å arbeide mot rasisme må igjen tas eksplisitt inn i opplæringsloven, i stedet for bare å fragå indirekte som del av arbeidet mot «mobbing, vald, diskriminering og trakassering».
• Lærerutdanningen må gi alle lærere både kompetanse til å undervise om rasisme og verktøy til å håndtere rasistiske hendelser på en god måte.
• Helsepersonell, blant annet innen skolehelsetjenesten, må få sterkere kompetanse på de psykiske skadevirkningene av rasisme og diskriminering.
• Å ha kompetanse på flere kulturer må verdsettes som en ressurs, og som en alminnelig del av det å være norsk.
• Skoler må prioritere å undervise om kritisk analyse, fiendebilder og konspirasjonsteorier, spesielt som del av den pålagte undervisningen om terrorangrepene 22. juli.