Ja, vi trenger en dugnad for en inkluderende russetid. Men nei, russ generelt fortjener ikke det negative stempelet.
Det har vært mye fokus de siste årene på hvordan russetiden oppleves ekskluderende av noen av dem som ikke er med i en russegruppe, gjerne knyttet til en buss eller van. Kommersialiseringen av russetiden har bidratt til at ulike former av russegrupper danner grunnlaget for det sosiale livet allerede fra man starter på videregående, og i mange tilfeller allerede på ungdomsskolen. I dag blir mange tidlig med i en russegruppe, som deretter utgjør et viktig utgangspunkt for vennskap de neste tre årene.
De som ikke er med i en russegruppe opplever dermed ikke bare russetiden som ekskluderende, men hele tiden på videregående, og ofte ungdomsskolen også. For mange som har kjent på utenforskap under hele skoleløpet, blir dette ekstra synlig når russegrupper har lukkede arrangementer, like russeklær, sitter sammen på skolen og har strenge normer og regler for hvem som er med i russegruppen. Det skiller seg ut fra tidligere generasjoner, da russetiden i hovedsak begynte i avgangsåret.
Vi søker alle fellesskap med dem vi føler en naturlig tilknytning til og har lett for å komme overens med. Det er ingenting galt med det. Ingen blir gode venner med alle. Vi trenger alle noen vi opplever tillit til, føler oss trygge på å dele oss selv med og liker å tilbringe mange timer av livet med. Samtidig er det ikke alle som er like heldige. Ikke alle finner dem man hører så lett og greit sammen med. Noen av oss kan også slite ekstra med det sosiale – med å finne tryggheten til å finne fram til andre mennesker. Slik oppstår utenforskap.
Det betyr at begge deler kan være samt samtidig: Russegrupper handler først og fremst om fellesskap – om viktige fellesskap som kan være med på å bygge ungdom, gjøre dem psykisk robuste, og gi både trygghet og glede. Eksempelvis en russebuss er i tillegg en eneste stor dugnad, et stort prosjekt hvor man kan lære mye, og hvor man fordeler roller og ansvar.
Samtidig kan disse gruppene bidra til å skape utenforskap, eventuelt framheve utenforskap som allerede er der. Selv om ingen gjør noe galt ved å finne sammen med dem man føler mest nærhet til, har vi alle en mulighet til å prøve å utvide kretsen – eller «flokken vår», som Per Fugelli ville ha kalt det.
Så hva kan man gjøre? Vi har snakket med russ på flere videregående skoler, og baserer rådene nedenfor på hva de har spilt inn.
Til russen: Dere trenger ikke flere voksne som lekser opp for dere. De vi har snakket med er alle sammen opptatt av fellesskap og inkludering. Samtidig har flere russ framhevet at vi alle har muligheten til å se omkring oss, og se om noen faller helt utenfor som ønsker å være med. Kanskje det også kan være en del av dugnaden på en russebuss?
Til foreldrene: Selv om russen har fylt 18 år, må dere bry dere, men snakk med barna deres, ikke til dem. Russetiden blir alt for lett den perioden da voksne kritiserer de unge for å være unge, og ofte for å gjøre mye av det vi selv gjorde da vi var på samme alder. Derimot kan det være viktig å være nysgjerrig på russetiden, vise interesse, stille spørsmål – ha en samtale. Det kan ikke minst være viktig å snakke om spørsmål knyttet til intimitet og rus. Når ungdom kan oppleve press fra andre kanter, eksempelvis drikkepress, vil noen oppleve det godt å ha foreldre og andre voksenpersoner å lene seg på. Kanskje det også er rom for å snakke åpent om hva som kan være noen fornuftige grenser.
Til kommunene og skolene: Begynn arbeidet allerede nå med hvordan dere kan bidra positivt neste år. Mange av russens forslag handler om at voksne trenger å involvere seg mer. Spesielt skolene har mange muligheter. Vi forstår godt at skoler kan oppleve det krevende med enda flere oppgaver. Samtidig er det ikke til å unngå at russetiden har en direkte innvirkning på elevene skolemiljø. I tillegg til at skolene er forpliktet til å sikre alle elever et godt og trygt miljø, har skolemiljøet direkte innvirkning på forutsetningene for læring.
Et eksempel er at skolene bør ta ansvar for flere fellesarrangementer, som aktiviteter rett etter skolen for avgangselevene, turneringer mv. for alle, eller å gjennomføre rusfri russedåp på skolen. Skolene har muligheten til å tenke klassevis, med arrangementer for de ulike klassene eller på tvers av trinnet, ikke russegruppene eller bussene. Det er spesielt viktig med møteplasser som er for alle på skolen, både russ og de som ikke ønsker å være russ eller som ikke har fått plass i en russegruppe. Skolene kan også skrive forventningskontrakter med russen, og bruke foreldremøter til å invitere inn politi, utekontakt og overgrepsmottak. Skolene bør også prioritere samtaler om russetiden i klassens time, og være åpne for å ta opp spørsmål og utfordringer. En viktig symbolsk mulighet er å innføre en felles russegenser for skolen som gir en felles og inkluderende identitet.
Til folk flest: Noen russ opplever at det å være russ har begynt å bære med seg et stigma. Mange voksne mener mye om russen, ofte basert på de verste historiene. Ingen russ fortjener å bli nærmest uglesett når de går ned gata. Russ vi har snakket med tar opp hvor kjipt det er å innlemmes i en utgave av russ som de ikke helt står for. Russen er langt på vei et tverrsnitt av befolkningen. Å kritisere «russen» som sådan er som å kritisere samtlige innbyggere i en middels stor by.
Med det ønsker vi en god russefeiring!
Signe Horn, generalsekretær, Voksne for Barn
(Først publisert i Dagsavisen 6. mai 2023.)
Under kan du se vårt webinar om en inkluderende russetid fra 20.09.23
Publisert
• Sist oppdatert