Gjør vi barn og unge syke ved å ikke ta større grep om klimaendringene?

Hvordan påvirker klimaendringene den psykiske helsen til barn og unge? Hvilke ringvirkninger får det, hva kan vi gjøre med det og hvordan ivaretar vi barn og unge i møte med vår tids største utfordring?

ARENDALSUKA 2019: Se for deg at du vokser opp i en verden der fremtiden ser dystrere ut enn noen gang tidligere. Det er en overhengende fare for at den kommende klimakrisen kommer til å bli en krise vi aldri har sett maken til. De voksne som skal beskytte og ta vare på deg tok ikke grep mens de fortsatt hadde sjansen, selv nå når vi alle begynner å kjenne klimaendringene på kroppen gjør de minimalt for å stoppe det. Hvordan hadde du følt deg?

Stadig flere barn og unge søker hjelp for angst- og skamrelaterte plager knyttet til klima. Andre opplever nedstemthet, søvnproblemer, rastløshet og sorg. Å engasjere seg i noe, og å føle at man kan være med å påvirke sin egen situasjon blir stadig trukket frem som noe av det beste for folkehelsen. Men når ungdommen gjør nettopp dette blir de i beste fall blitt møtt med platte ord om engasjement, i verste fall latterliggjøring og likegyldighet.

Hvordan påvirker klimaendringene den psykiske helsen til barn og unge? Hvilke ringvirkninger får det, hva kan vi gjøre med det og hvordan ivaretar vi barn og unge i møte med vår tids største utfordring?

Vi starter samtalen om klimakrisen og barn og unges psykiske helse på Arendalsuka, med et panel bestående av politikere, fagfolk og unge selv. Info om paneldeltakere vil bli oppdatert.