De dype sporene etter hennes pionerarbeid for barns trygghet og velferd vil bli stående i mange år.
Dr. philos. Kari Killén døde 15. desember. Hun etterlater seg et omfattende arbeid med stor betydning først og fremst for barn som opplever omsorgssvikt og mishandling, men også deres foresatte/foreldre. Hennes innsats for barnevernets kompetanse og fokus i tjenesten har satt dype og viktige spor.
Mental Barnehjelp (nå Voksne for Barn) engasjerte Kari Killén og Per Skjælaaen allerede tidlig på 70-tallet, på oppdrag fra Helsedepartementet, til å dra rundt i hele landet og undervise ansatte ved helsestasjonene om temaet omsorgssvikt og mishandling av barn. På den tida var det en kamp om hvilke oppgaver som skulle prioriteres i helsestasjonsarbeidet. Somatikken vant (bl.a. med fokus på vaksiner, veiing og måling, og barseloppfølging). Det psykososiale arbeidet Kari og Per sto for, ble først senere videreført som oppgave for helsestasjonene.
Kari var en pioner. Da hun tok doktorgraden i sosialt arbeid, hadde det mange motstandere i akademia. Begrunnelsen var at sosialt arbeid ikke var eksakt nok som fag, eller egnet til en akademisk grad. Dette gjaldt særlig når temaet var så kontroversielt som omsorgssvikt og overgrep overfor barn. Kari sto i dette, og dro også utenlands for å lære og finne faglig ståsted. Fra hennes forlags minneord: Kari … har hatt en enorm betydning for hvordan vi i dag forstår små barns behov og utvikling, spesielt de første leveårene.
Her kan du se et faglig portrettintervju med Kari Killén.
Kari ble tidlig opptatt av den britiske barnepsykiateren John Bowlby og hans tilknytningsteorier. Hun brakte ny kunnskap og kompetanse til Norge, og ble svært anerkjent også utenlands i internasjonale organisasjoner. Mental Barnehjelp og Kari Killén samarbeidet om den første internasjonale kongressen i Norge med fokus på omsorgssvikt og overgrep overfor barn, i Oslo i 1995. Hun var da president i International Society for the Prevention of Child Abuse & Neglect (ISPCAN). Kari ble blant annet benyttet som underviser ved utdanningene av barnevernspedagoger, og som foredragsholder på utallige konferanser helt frem til det siste.
I 1998/99 fikk Voksne for Barn i oppdrag fra Helsetilsynet å utvikle et opplæringsprogram med tittelen «Når barn har psykisk syke foreldre». Kari deltok både i utviklingen av programmet og underviste på temasamlingene. Målgruppen var tverrfaglig, noe som var viktig for Kari. 2500 fagfolk fra ulike tjenester og 250 veiledere fra spesialisttjenestene deltok landet rundt.
Hun ble mer og mer opptatt av at man må arbeide tverrfaglig for å forstå og hjelpe familiene det gjelder. Hennes foredrag «Gode nok foreldre» ga et mer nyansert fokus i barnevernsarbeidet. Etter at nevropsykologisk forskning kunne dokumentere hvilken effekt det har på hjerneutviklingen å leve under omsorgssvikt over tid, ble Kari også veldig opptatt av å forebygge og komme tidligst mulig inn i familier hvor barn lever under omsorgssvikt. Dette var opptakten til forståelsen av traumers konsekvenser for hjernens utvikling og barn og unges adferd. Denne kunnskapen er svært viktig for alle som arbeider i barnevernet, og temaet står høyt på agendaen i dag.
Kari var forfatter hele sitt voksne liv og etterlater seg mye kunnskap, ikke minst ved at flere av hennes bøker fremdeles er pensum og leses av mange. Særlig «Sveket» har hatt en stor plass i utdanningen av barnevernspedagoger. Hun reviderte den selv ved å legge til ny kunnskap.
De faglige sporene vil stå igjen etter Kari i mange år. Mental Barnehjelp/Voksne for Barn er særlig takknemlig for det gode samarbeidet vi hadde over mange år.
Randi Talseth, tidl. generalsekretær i Voksne for Barn (1992-2019)