Fysisk makt i skolen: Et alvorlig ansvar med behov for tydeligere rammer og bedre oppfølging.
Bruken av fysisk makt i skolen er et tema som krever større bevissthet – ikke bare blant lærere, men også hos skoleledere og politikere. Selv om lovverket nå åpner for at ansatte i skolen og SFO kan gripe inn fysisk for å avverge skade, må dette aldri tolkes som en generell tillatelse til å bruke makt. Terskelen er høy, og inngrepet skal være så skånsomt som mulig. Likevel er det i praksis stor variasjon i hvordan slike situasjoner håndteres – både før, under og etter.
Det er viktig å erkjenne at fysisk inngripen kan være nødvendig i ekstreme situasjoner. Men det er også viktig å forstå at slike inngrep kan få alvorlige konsekvenser – ikke bare for eleven det gjelder, men også for medelever som er vitne til hendelsen.
Hva skjer dagen etter? Hvordan påvirker det klassemiljøet? Og hva gjør vi for å sikre at det ikke skjer igjen?
Mange elever som utagerer, gjør det ikke uten grunn. Bakgrunnen kan være mobbing, psykiske vansker, vold i hjemmet eller nevrodivergente utfordringer. En fysisk inngripen kan forsterke følelsen av utenforskap, krenkelse og mistillit – og i verste fall føre til økt skolefravær eller psykiske helseplager.
Det gjelder også for elever som bare er vitne til hendelsen. De kan sitte igjen med frykt, usikkerhet og spørsmål som aldri blir besvart. Derfor må det stilles tydeligere krav til skolens håndtering – både i forkant og etterkant.
For å sikre en helhetlig og rettssikker oppfølging, oppfordrer vi Kunnskapsdepartementet til å utarbeide nasjonale retningslinjer om fysisk inngripen. Mange skoler mangler blant annet gode rutiner for dokumentasjon. Det bør derfor defineres hva som skal rapporteres etter slike hendelser, når, og av hvem.
Det må også finnes felles vurderingsgrunnlag for når fysisk makt kan brukes, og det må være en plan for oppfølging. Skolehelsetjenesten, kontaktlærer, foresatte og skoleledelse bør involveres i vurderingen av elevens psykososiale behov. I mange tilfeller bør det utarbeides en individuell oppfølgingsplan i etterkant av en slik hendelse.
Det er også verdt å stille spørsmålet: Er ansatte godt nok rustet til å håndtere slike situasjoner? De færreste lærere har opplæring i fysisk konflikthåndtering. I tillegg kan fysisk inngripen eskalere situasjonen, snarere enn å løse den. Det er derfor avgjørende at dette ses på som en siste utvei – ikke en løsning.
Politikere og skoleeiere har et særlig ansvar for å sikre at skolene har tydelige rammer, tilstrekkelig kompetanse og gode rutiner for oppfølging. Det handler ikke bare om å beskytte elever mot skade – men også om å bygge trygge, inkluderende læringsmiljøer der alle elever føler seg sett og ivaretatt.
Fysisk makt kan i noen tilfeller være nødvendig. Men det må aldri være ureflektert. Det må alltid følges av ansvar, ettertanke og handling.
Truls Wickholm, generalsekretær, Voksne for Barn
Først publisert i Dagsavisen 26. mai 2025.
Publisert
• Sist oppdatert