Vi trenger å snakke mer om hva politikerne må gjøre for barn og unge.
Dette er noen av de viktigste sakene for mange barn og unge i dette landet, spesielt de som lever i utsatte situasjoner.
Psykisk helse for alle
Det må bli enklere å få psykisk helsehjelp. Unge mennesker sliter mye mer med psykiske problemer nå enn før. Du skal helst ha prøvd å ta livet av deg før du får hjelp. Vi trenger lavterskeltilbud for de som ikke nødvendigvis sliter veldig, men som trenger å prate med noen. Slik får man oppsøkt hjelp før det blir for seint, og får avverget ganske mange situasjoner. Og vi trenger flere psykologer, så behandlingskøene blir mindre.
En skole for alle
Det er både for få lærere og for få helsesykepleiere. Resultatet er en mindre trygg hverdag og mer utagering, i verste fall også økt risiko for rus og kriminalitet.
Allerede i første klasse er det liten tid til hver enkelt elev, om det så er lesing eller matematikk. Barn med diagnoser som ADHD får ikke hjelpen de burde fått. Det blir ikke tilrettelagt fordi det ikke er kapasitet til det. Skolene har heller ikke nok folk som kan observere elevene utenfor klasserommene for å oppdage mobbing. I gangene, til og med i køene når man skal vaske hendene før man spiser, kan det skje så mye som har veldig stor betydning.
Det er også så mye som skjer i barn og unges liv som skolen ikke lærer oss om. Bare noe av det barn og unge trenger å lære mer om: farene ved å ta rus, hva slags hjelp man kan få dersom man er i en dårlig livssituasjon, hvordan det er å få alvorlig sykdom i familien, hva som kjennetegner de forskjellige diagnosene (som ADHD), hva man kan gjøre om man sliter psykisk, forskjellen mellom psykiske lidelser og vanskelige perioder, og verktøy og teknikker for å håndtere følelser og stress.
Dette kan eksempelvis gjøres gjennom et eget skolefag om psykisk helse. Psykisk helse påvirker hvor godt man klarer å prestere på skolen – derfor er det viktig å lære seg å håndtere følelser.
Et boligmarked for alle
Det er vanskelig å komme seg ut i boligmarkedet, spesielt fordi boligprisene er så høye at du ikke har sjanse uten at halve slekta hjelper deg. Det er for få boliger til å ta imot trykket. Det er dyrt, og det er lite å velge mellom. Hvis flere unge hadde fått muligheten til lån, hadde vi fått flere yngre på boligmarkedet, mer stabilitet i livene deres, og mer verdier som de kan bygge videre på fra tidlig alder.
Også tilgangen på leieboliger må økes. Man ser at rundt skolestart må folk bo på sovesaler fordi det ikke er nok boliger til studenter. Det er både behov for flere boliger og for å øke stipendene, så studenter skal ha råd til å leie noe ordentlig. I Nord-Norge leier man nå heller ut som Airbnb til turister i stedet for til studenter, fordi man tjener mer på det. Flere boliger bør være øremerket til studenter, gjerne videregående studenter.
Slutt på familiefattigdom
Når man vokser opp med lite penger, og blir plukka på på grunn av det, gjør det noe med hvordan man tenker om seg selv. Det preger barn på kort og lang sikt. De kan slite på skolen, som da påvirker muligheten til å få utdanning og jobb. Det går ut over det psykiske, fordi du føler deg mindre verdt, og det kan gå over i mobbing fordi du ikke har det samme og ikke kan være med på alle ting. Ett viktig tiltak er økte NAV-satser for familier som er avhengige av økonomisk støtte.
Hvis jeg var statsminister, ville jeg begynt med at alle under 25 får betale mindre skatt på inntekt, så de kan få bygge seg opp. Da får man også bedre mulighet til å komme videre fra den fattigdommen mange barn og unge vokser opp med.
Fanny, Bendik, Celina, Patrick, Robis og Nicholas i Voksne for Barns Ungdomspanel
Først publisert hos Dagsavisen 4. september 2025
Publisert
• Sist oppdatert