Fra Ungdomspanelet
Innspill fra Ungdomspanelet høsten 2025.
Oppsummering
Ungdomspanelet har både sterke og ulike erfaringer med BUP. Flere har opplevd tjenesten som lite hjelpsom, preget av tidspress, standardiserte prosesser og svakt relasjonsarbeid. Flere beskriver at de har fått diagnoser uten tilstrekkelig forklaring eller oppfølging, noe som har ført til forvirring, tap av tillit og i noen tilfeller forverring av situasjonen.
Samtidig finnes det også positive erfaringer, særlig der ungdom har møtt fagpersoner som viste omsorg, kontinuitet og reell vilje til å hjelpe.
Diagnosefokus uten tilstrekkelig forklaring og hjelp
Flere av ungdommene har opplevd at BUP er sterkt fokusert på å sette diagnose, men i mindre grad på å forklare hva diagnosen innebærer eller hvordan den skal følges opp. Diagnosen oppleves for flere som en avslutning snarere enn et startpunkt for videre hjelp. Flere har opplevd at BUP er styrt av tidspress, skjemaer og faste rammer som gir lite rom for individuell forståelse. Dette kan føre til for raske eller feil diagnoser, særlig for barn og unge med sammensatte behov eller traumer.
«Det virket som de måtte sette en diagnose innen en viss tid.»
«De ble ikke kjent med meg, jeg fylte bare ut skjema.»
«Så opplever at de ikke har lyttet. Etter diagnosen er satt, er det ikke noe opplæring eller hjelp.»
«Jeg skulle hatt mer informasjon om hva diagnosen betyr for meg.»
«Jeg fikk bare beskjed om at jeg hadde PTSD – og et ark med fargelegging og pusteøvelser. Skjønte ingenting, for jeg tenkte jeg hadde hatt en vanlig oppvekst. Gikk i flere år etterpå og tenkte det var helt normalt. Men plutselig bare pang, hva er dette med PTSD? Det er mange ting som har blitt stengt ute av hjernen min. Istedenfor å få hjelp, fikk jeg identitetskrise. Jeg skulle hatt mer informasjon om hva det betyr for meg og hva det faktisk betyr. De gadd ikke å forklare det, så jeg måtte finne ut av det selv. Hvorfor er BUP en ting om de ikke skal hjelpe oss?»
«Det føltes som å få en kvittering på noe jeg ikke trengte.»
Manglende relasjon og medvirkning
Relasjonen til behandler trekkes frem som helt avgjørende. Flere beskriver å ikke bli lyttet til, avbrutt eller misforstått, og at behandlere har puttet ord i munnen på dem. Ungdom forteller også om manglende medvirkning, møter med foreldre uten deres samtykke, og avslutning av behandling uten forvarsel. Dette har blitt opplevd som alvorlige brudd på tillit.
Ungdommene understreker at kjemi og tillit er avgjørende, og at det er krevende å bytte behandler når relasjonen ikke fungerer. I flere tilfeller beskrives det at foreldre må kjempe for å få nødvendig hjelp, og at manglende fleksibilitet fører til at ungdom gir opp.
«Jeg stakk av hjemmefra. Første psykologen følte jeg ikke hørte på meg. Jeg fikk ikke fullført setningene mine. Hun mente problemene mine var helt normale tenåringsproblemer, og hun lot meg ikke fullføre setningene mine. Hvordan forventer de at vi skal åpne oss på første møte? Og si alt mulig da? Og ikke la meg fullføre setningene engang?
«Hun hadde møte med foreldrene mine og fortalte meg ikke hva som ble sagt. Hun fortalte ingenting om det, og det ble avsluttet uten forvarsel. Jeg prøvde å spørre om neste time, og da sa hun bare at jeg ikke skulle ha mer..»
«I ettertid så opplevde jeg at diagnosene jeg fikk var delvis feil. Ikke bare få meg til å fylle ut et skjema, men genuint snakk med meg og gi meg ting å fikle med eller vis meg ulike ting og prøve å finne interessene mine og hvordan jeg ser på de. Så kan man få en mye mer nøyaktig diagnose.
«Det burde vært lettere å bytte.»
«Mamma måtte krangle seg til all hjelp.»
«Det må være engasjerte folk. Viktig med empati, lytting, interesse. En del av [opplærings]prosessen må være å gjennomgå en dårlig BUP-time. Gi dem et eksempel på hvordan det kan føles.»
Ungdommenes ønsker
- Mindre ensidig fokus på diagnose, mer fokus på forståelse og hjelp
- Tydelig og tilpasset forklaring av diagnoser og videre løp
- Mer tid til relasjonsbygging og individuell vurdering
- Større grad av medvirkning og forutsigbarhet
- Enklere bytte av behandler ved manglende kjemi, eller når behandler ikke klarer å etablere en trygg relasjon
- Bedre arbeidsvilkår i BUP, slik at engasjerte og kompetente fagpersoner blir værende
Når det fungerer
Noen har hatt mer positive erfaringer med BUP, særlig når de har møtt fagpersoner som tok dem på alvor, forklarte underveis og fulgte dem over tid. Disse erfaringene preges av trygghet, kontinuitet og faktisk bedring.
«Jeg fikk gode samtaler, og det ble faktisk bedre.»
«Jeg var skeptisk, men de gjorde det veldig fint.»
Andre tilbud som hjalp
Flere trekker frem skolepsykolog eller andre lavterskeltilbud som mer hjelpsomme enn BUP. Her opplevde de å bli sett, forstått og fulgt opp, også videre til fastlege eller andre tjenester.
«Til slutt fikk jeg hjelp av skolepsykologen. Han var den første. Han viste at han brydde seg. Han stilte spørsmål så jeg kunne sette ting i perspektiv og forstå mine egne følelser. Viste omsorg, hjalp meg med å forstå og sortere tankene mine. Forklarte de tingene jeg ikke klarte å forstå selv. Hjalp meg rett og slett. Og tok meg med til fastlegen min. Jeg har hatt diagnoser jeg ikke visste om. Skolepsykologen slapp meg ikke, tok meg med videre, og fulgte meg opp med møter helt til det gikk bedre med meg. Så trappet vi ned når behovet ikke var der lenger.»
Lurer du på noe?
Julie Guldbrandsen
Faglig ansvarlig, Ungt nettverk og Ungdomspanel
Telefon: 997 10 523
E-post: julie@vfb.no