– Det ligger mye håp i det vi gjør

Møt vår nye generalsekretær, Karin Källsmyr!

Karin Källsmyr tiltrådte som generalsekretær i januar, etter å ha fungert i stillingen siden oktober. Vi har stilt vår tidligere fagsjef noen spørsmål.

Hvilke saker brenner du mest for?

– Mobbing er et tema det er utrolig viktig å jobbe med, særlig gjennom forebyggende tiltak i skolen. Vi vet hvor vondt mobbing gjør, og hvor store konsekvenser det kan få videre i livet. Derfor er fokus på vennskap, god kommunikasjon og gode relasjoner så viktig. Jeg er veldig glad for at vi til slutt fikk på plass Supportgrupper i skolen, et godt verktøy for å styrke tilhørighet og for å håndtere mobbesaker.

– Barn som pårørende ligger meg også svært nært. Når vi vet hvilke følger det kan få å vokse opp med belastninger som psykisk sykdom, rus, somatisk sykdom eller fattigdom i familien – og vi samtidig vet hva som kan hjelpe – er det alvorlig at vi fortsatt gjør for lite.

– Gjennom årene har jeg møtt mange barn som forteller at ingen har sett dem eller lyttet, at de tok på seg for store oppgaver, og at de har fått skolegangen ødelagt og stått utenfor fritidsaktiviteter – alt det vi vet er helt grunnleggende beskyttelsesfaktorer. De skulle ønske at voksne så dem, brydde seg og forsikret dem om at det ikke var deres feil. At noen andre tok ansvaret, slik at de slapp. Jeg er derfor veldig glad for at vi har etablert Pip-klubben, et tilbud for de minste barna – fire til åtte år gamle – som lever med belastninger.

Hvordan begynte du å jobbe i Voksne for Barn?

– Jeg jobbet i flyktningtjenesten i Ringsaker da jeg tilfeldig så en annonse knyttet til Opptrappingsplanen for psykisk helse i skolen. Dette var i 1999. Jeg kjente umiddelbart at dette var noe jeg ønsket. Jeg hadde ikke hørt om organisasjonen før, men fikk et svært godt inntrykk fra første stund. Det var meningsfullt å samarbeide med skolen som en ideell aktør med litt andre perspektiver, og jeg begynte med å bygge opp det som i dag er Drømmeskolen, i tett samarbeid med elever. Mange elever fortalte allerede den gangen om ensomhet og ønsket at skolen skulle skape gode møteplasser og bidra til å bygge relasjoner.

Hva liker du best med å jobbe i Voksne for Barn?

– Jeg liker at vi jobber helsefremmende, med fokus på hva som faktisk fremmer god psykisk helse. Det betyr mye å bidra til tiltak og aktiviteter som gjør at vi kan komme tidlig inn og jobbe universelt forebyggende. Det ligger mye håp i det vi gjør. At vi jobber ut fra barn og unges egne behov, ønsker og meninger, betyr også mye for meg. Vi har høy grad av medvirkning i alt vi gjør.

– En organisasjon som vår tiltrekker seg mennesker med stort engasjement og et varmt hjerte for saken, som kommer inn med lyst, energi og faglig kompetanse. Det gjør arbeidet både inspirerende og morsomt. Nettverket vårt av frivillige og lokallag gir oss også verdifull innsikt i hvordan barn, unge og familier egentlig har det, og hvor ulikt tjenestetilbudet er i ulike deler av landet. Det hjelper oss som organisasjon til å bidra best mulig.

Hva er noen av dine beste minner fra over 25 år i organisasjonen?

– Det som betyr mye og som jeg alltid husker godt, er når noen tar kontakt og forteller om hvor mye vårt arbeid har betydd for dem.

– Jeg husker for eksempel da jeg jobbet med prosjektet Arena, som handlet om å finne modeller som gjorde det mulig for barn og unge å medvirke på systemnivå. Vi inviterte barn som var pårørende til «Ha det bra‑dager», der vi snakket om hva som skulle til for å ha det bra i den situasjonen de stod i. Dette resulterte i en rapport vi fikk overlevere til daværende statsminister Jens Stoltenberg på hans kontor, sammen med barna. Å se hvor godt barna ble tatt imot, og senere høre at både statsministeren og helseministeren mente at rapporten hadde påvirket deres arbeid, var utrolig meningsfullt. Barna som deltok, fortalte også at det ga dem mestringsfølelse.

– Jeg husker også en jente som en gang sto på en scene sammen med meg og fortalte hva som skulle til for å skape gode tjenester for barn og unge, med utgangspunkt i egen historie. Hun fortalte publikum at hun aldri hadde turt å stå foran klassen – men nå stod hun foran 250 personer og klarte det. Kanskje ti år senere fikk jeg en SMS hvor hun fortalte hva det hadde betydd for henne å være en del av Ungt nettverk og å få lov å dele sine erfaringer og meninger. 

– Det har også gjort inntrykk når elever forteller om hvor betydningsfullt det har vært for dem å ha Drømmeskolen. Elever forteller oss at de ikke hadde klart å gjennomføre skolen hvis det ikke hadde vært for elevmentorene som fulgte dem opp. En gang sto jeg på Gardermoen da en ung mann i uniform kom bort til meg og spurte om jeg jobbet i Voksne for Barn. «Jeg var elevmentor. Jeg bruker så mye av det vi lærte på Drømmeskolen i Forsvaret.» Slike øyeblikk følger en lenge.

Hva vil være de viktigste sakene for deg som generalsekretær?

– Vårt utgangspunkt er alltid barnet og barnets behov, men også hvordan vi kan bidra til at alle voksne rundt barnet får støtte, kunnskap og kompetanse til å være så gode voksne som mulig. Vi ser gang på gang at dette behovet fortsatt er stort. Mange foreldre trenger råd og veiledning i helt hverdagslige spørsmål. Enda flere trenger hjelp når familien står i utfordringer: sykdom, barn som ikke klarer å gå på skolen, mobbing eller andre vansker.

– I det siste har mediene også vist flere fortvilte foreldre som opplever at barn ikke får nødvendig hjelp ved alvorlig psykisk sykdom fra BUP. Foreldre trenger støtte og veiledning for å finne hjelp, men vi må også løfte tematikken for å få gode nok tjenester. Dette var opprinnelig årsaken til at organisasjonen ble etablert – mangelen på gode tilbud for barn som trengte psykisk helsehjelp. Den problemstillingen er fortsatt høyaktuell i 2026.

– Det finnes fortsatt grupper i samfunnet som ikke nås av hjelpetjenestene. Gjennom vårt arbeid med østeuropeiske foreldre og ukrainske flyktningforeldre ser vi at mange trenger hjelp til å forstå hva som forventes av dem som foreldre i Norge, hvilke rettigheter og plikter de har, og hvor og hvordan de kan få hjelp.

Hvilke barn trenger samfunnet å skjerpe innsatsen for?

– Vi må jobbe for et samfunn der ingen barn blir glemt eller usynlige. Vi vet mye om hva som skal til for å ivareta barn som lever med belastninger. Noen barn har større utfordringer enn andre. Det gjelder blant annet barn som vokser opp med vold og omsorgssvikt, og barn som kommer fra krig og flukt med dramatiske opplevelser bak seg.

– Også debatten om barn som begår kriminelle handlinger er viktig. Retorikken rundt barn, og vårt felles ansvar for at barn ikke havner i slike situasjoner, må tas på alvor. Våre bekymringer knytter seg både til omsorgssvikt i hjemmet og i barnevernet. Gjennom vårt nettverk av tilsynspersoner og våre ungdomsaktiviteter ser vi tydelige mangler og utfordringer i systemet.

– En av våre viktigste oppgaver er å være årvåkne, så ingen barn havner i kategorien «usynlige barn». Enten det handler om arbeid gjennom frivillige og lokallag, eller vårt arbeid på sentralt nivå, handler det om å spre kunnskap som gjør at trygge voksne fanger opp barns behov, og om å skape trygge rammer der barn kan uttrykke hva de trenger.

Hva vil du si til folk som vurderer å bli frivillige i Voksne for Barn?

– Det ligger enorm kraft i fellesskap. Mange har et hjerte som banker for at barn og unge skal vokse opp i trygge miljøer. For å få til dette trengs trygge voksne på mange arenaer, og det er langt fra alle barn og unge som har det. Derfor trenger vi flere frivillige som kan bidra på ulike måter.

– I tiden vi lever i, der mange ungdommer uttrykker usikkerhet både om nåtiden og fremtiden, trenger vi voksne som kan være med på å bære håpet for dem, når det er vanskelig for dem å gjøre det selv. Det gjelder alle barn og unge, men særlig dem som befinner seg i sårbare livssituasjoner. Barn har så mange muligheter, men de trenger voksne som kan hjelpe dem å se dem.

Les også: Karin Källsmyr ansatt som generalsekretær

Synes du også at Voksne for Barns arbeid er viktig?

Bli medlem

Les mer om å bidra som frivillig