29. april markeres «den store SFO-dagen» over hele landet – med leken i sentrum.
I mange barns hverdag har rommet for fri lek blitt betydelig mindre. Tiden fylles av skjermbruk, organiserte fritidsaktiviteter og et stadig høyere tempo, ofte styrt av voksne. Mange går fra skole til organiserte aktiviteter, og deretter til skjerm. Skjerm i seg selv trenger ikke å være negativt, men når skjerm erstatter lek, bevegelse og sosialt samspill over tid, mister barn viktige treningsarenaer for å forstå seg selv og andre.
Både gjennom forskning og erfaring vet vi at barn utvikler grunnleggende ferdigheter for livet nettopp når de leker. I leken lærer barn å være sammen med andre. De øver på samarbeid, turtaking, konflikthåndtering, å uttrykke egne behov, empati og selvregulering. De prøver, feiler – og prøver igjen. Og de finner løsninger. Alt dette skjer helt uten timeplaner, skjemaer eller prestasjonskrav.
Sosial kompetanse kan ikke læres ved instruksjon alene. Den må erfares, og øves på gjennom lek. Lek er ikke et avbrekk fra læring eller utvikling. Lek er utvikling. Forskning innen utviklingspsykologi er tydelig på at barns sosiale og emosjonelle kompetanse utvikles best i samspill med andre barn, i situasjoner der barna selv er aktive og engasjerte. Likevel er det nettopp disse arenaene som i dag er under angrep.
Det er i dette landskapet SFO får en stadig viktigere samfunnsrolle.
Skolefritidsordningen er for svært mange barn den arenaen der de har mest tid sammen med jevnaldrende i uformelle rammer. Det er her motsetningen til både klasserommet og den organiserte fritidsaktiviteten finnes: rom for lek på barnas premisser, med trygge voksne i nærheten.
SFO er ikke bare et omsorgstilbud eller et praktisk velferdsgode for familier. SFO er en sosial arena med stort potensial for inkludering, forebygging og fellesskapsbygging.
I SFO kan barn finne venner på tvers av klasser og alder, øve på sosialt samspill uten prestasjonskrav, delta i lek uavhengig av ferdighetsnivå og oppleve tilhørighet og mestring i egen hverdag. For barn som strever sosialt, for barn med særskilte behov, og for barn med begrenset tilgang til fritidsaktiviteter utenfor skolen, kan SFO være helt avgjørende.
Ikke minst for barn med særskilte behov er SFO ofte en av de viktigste arenaene i hverdagen. Og samtidig en av de mest sårbare. Barn som trenger støtte for å komme inn i samspill, blir alt for lett stående utenfor.
For disse barna er ikke lek «bare lek». Lek er trening i sosial forståelse, kommunikasjon, regulering av følelser og opplevelse av tilhørighet. SFO er en arena der kravene er annerledes enn i undervisningen, og der barna har mulighet til å lykkes sosialt dersom det finnes trygge, kompetente voksne med tid til å se barnet, støtte det inn i leken og beskytte fellesskapet. Når barn med særskilte behov ikke får delta i lek på lik linje med andre, mister de noen av de viktigste utviklingsmulighetene de har.
I SFO ligger det et stort profesjonelt ansvar i å se hvilke barn som faller utenfor leken, støtte relasjoner uten å styre dem, skape rom for både fri og variert lek, være bevisst på inkludering, rollefordeling og makt i barnegrupper. Dette krever imidlertid tid, bemanning og kompetanse.
I en tid der vi er bekymret for økende utenforskap, ensomhet og psykisk uhelse blant barn og unge, burde vi snakke langt mer om de arenaene som faktisk virker forebyggende. SFO er en slik arena, spesielt når alle får mulighet til å være med på leken. Å styrke kvaliteten i SFO og anerkjenne lekens egenverdi er et viktig, kunnskapsbasert valg for framtiden.
Karin Källsmyr, generalsekretær, Voksne for Barn
Publisert i lokalaviser 28. og 29. april 2026.
Publisert
• Sist oppdatert