Meg og familiene mine

Verktøy

Meg og familiene mine hjelper barn, foreldre og fosterforeldre med å snakke sammen om samvær når et barn har flyttet til et nytt forsterhjem.

Meg og familiene mine

Tema: Samvær og kontakt med foreldre
Målgruppe: Fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken.
Filmen kan også være nyttig for studenter, saksbehandlere, tilsynsførere m.fl. Veiledningsheftet er skrevet for voksne.

Filmen ligger nederst på siden.

Last ned veiledningshefte

Om

Målet med filmen er å styrke relasjon og kommunikasjon mellom fosterbarn, fosterforeldre og foreldre, ved å være et utgangspunkt for samtale og dialog. Vi håper at filmen og dette heftet setter i gang noen refleksjoner og tanker hos dere, og at det kan bli lettere å snakke om det som bør snakkes om, når et barn har flere familier å forholde seg til. Målet er jo at det skal bli så bra som mulig for barnet, og da må man sammen finne ut hva som skal til. Her er det flere som har et ansvar!

Vi har i samarbeid med unge som har erfaring med å bo i fosterhjem, foreldre og fosterforeldre, identifisert situasjoner som vi håper vil være gjenkjennbare for mange. Målet er ikke å vise hvordan ting bør eller skal gjøres, men å la filmen i seg selv være et utgangspunkt for å snakke sammen om tanker, følelser, praktiske ting og annet som er viktig. Det kan noen ganger være lettere å starte samtalen ved å snakke om «de i filmen» enn om seg selv.

Så kommer forhåpentligvis det andre etter hvert. Når den første samtalen er gjort blir det kanskje flere! Å få erfaringer på at samtale er mulig, at det er greit å være uenig og se ulikt på ting, at ens mening er ønsket og verdsatt – det er viktig bagasje!

Vi tenker også at filmen er et godt refleksjonsverktøy i opplæring og veiledning av fosterforeldre og tilsynspersoner, i oppfølging av foreldre som har mistet omsorgen for barna sine, i undervisning av studenter og i faglig utvikling på barnevernskontorene.

Veiledningsheftet er skrevet til dere voksne. Det er dere som må ta ansvar for å starte dialogen. Heftet inneholder imidlertid både fosterbarnets, mors og fosterforeldrenes perspektiv, og spørsmålene kan alle svare på.

«Jeg hadde det ikke så bra i min
første fosterfamilie. Jeg savnet ord for å formidle mine følelser og jeg visste ikke helt hvordan man skulle prate med voksne, eller at man i det hele tatt kunne prate med voksne om slike ting.»