Voksne for Barn tilbyr rådgivning på polsk, litauisk og russisk til østeuropeiske foreldre i Norge. Vi gir råd både på telefon og på e-post.
− Det er stor mangel på informasjon blant arbeidsinnvandrere som kommer til Norge, siden de ikke får tilbud om et introduksjonskurs slik som flyktninger får når de kommer hit. Dette merker vi spesielt godt hos barnefamiliene, forteller Alina Wiese.
Alina er opprinnelig psykolog, men arbeider nå som rådgiver og prosjektmedarbeider hos Voksne for Barn. Hun er pådriver for det foreldrestøttende arbeidet rettet mot østeuropeiske barnefamilier. Hun er selv fra Litauen, og startet Voksne for Barns rådgivningstjeneste for litauiske foreldre i 2014. Der kan foreldre, foresatte, fagpersoner eller andre stille spørsmål omkring barn og unge på sitt eget morsmål. I ettertid er det startet et samarbeid med blant annet Litauisk forening.
Lettere å be om hjelp
Det kan være vanskelig å tilpasse seg en hverdag i Norge. Det å flytte til et nytt land er i seg selv en stor mental påkjenning. I tillegg kan manglende språkkunnskaper føre til misforståelser og stressende situasjoner, forteller Alina.
Dette gjør seg spesielt synlig blant barnefamilier. Selv om det ikke lenger er like mange som arbeidsinnvandrer fra østeuropa til Norge, er det fortsatt mange østeuropeiske familier som er bosatt her. De må på egenhånd søke info om hjelpeapparater, sosiale systemer og ulike samarbeid, som ofte ikke samsvarer med tilbudet i hjemlandet. Norske familier har ofte tette samarbeid med helsestasjon, barnehage, skole og andre instanser ved behov. For mange fra østeuropeiske land kan dette kjennes fremmed.
− Hvordan man oppdrar barna sine og hvilken kultur man tilhører henger gjerne tett sammen. I noen kulturer er det vanlig at hele familien deltar i oppdragelsen av barna, mens i andre kulturer er det kun foreldrene som bestemmer, sier Alina.
Hun tror dette kan resultere i at familier fra andre land kvier seg for å ta kontakt med ulike instanser i Norge.
− Vi merker godt at muligheten til å snakke med noen som kjenner kulturen man kommer fra, på sitt eget morsmål, senker terskelen for å be om hjelp, forteller Alina.
Rådgivere med fagutdanning
Rågiverne jobber frivillig, og har minimum 3 års høyskole- eller universitetsutdannelse i pedagogikk, psykologi eller helsefag i tillegg til relevant arbeidserfaring.
Tilbudet er gratis, du kan være anonym og rådgiverne våre har taushetsplikt.
Vi besvarer alle typer henvendelser fra hverdagslige utfordringer som søvn og grensesetting, til mer alvorlige temaer som for eksempel mobbing og sorg.
Telefonnummeret til våre rådgivere som behersker østeuropeiske språk er: 905 70 575. Vi tar i mot henvendelser på russisk, polsk og litauisk på tirsdager mellom kl. 16.00 og 19.00.
Det er også mulig å sende inn spørsmål på rad@vfb.no, og man vil få svar i løpet av en uke.
Eksempler på samtaleemner kan være:
- Samværs- og barnefordelingskonflikter
- Psykisk helse
- Kommunikasjon med barn og unge
- Grensesetting
- Mobbing
- Utfordringer i barnehage eller på skolen
- Rettigheter og lovgivning
- Ekskludering og det å føle seg utenfor