Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse

Det å bli behandlet annerledes på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet er en stor psykisk belastning. Det er allikevel mye du som voksne kan gjøre for å styrke den psykiske helsen til barn og unge med minoritetsbakgrunn.

Stresset ved å være en minoritet og det å bli behandlet annerledes på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet er en stor psykisk belastning. En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at mennesker med minoritetsbakgrunn som opplever diskriminering har en dobbelt risiko for psykiske helseplager. Hos barn og unge er det knyttet til høyere risiko for angst, depresjon og psykisk stress.

Rasisme kan opptre på mange måter. Den kan være åpenlys, foregå i det skjulte, være et strukturelt problem eller så subtil at det er umulig å sette fingeren på.  Ofte er det vanskelig å definere en hendelse som eksplisitt rasistisk, allikevel kan den det rammer føle at dette skjedde på grunn at for eksempel hudfargen deres.

Noen kan oppleve sårende kommentarer om ting som foreldres regler, måten hjemmet deres er innredet på, maten de spiser, eller at de ber i skoletiden. Det kan være ydmykende å bli kalt «utlending» og «innvandrer» hvis de identifiserer seg som norske. Mange som får høre dette er født i Norge, eller har bodd her store deler av livet.

Det viktigste når det kommer til psykisk helse og rasisme er hvilke følelser hendelsen vekker i deg.

Les også: Hvordan møte et barn som blir utsatt for rasisme?

Minoritetsstress

Den ekstra belastningen minoriteter opplever, ikke bare gjennom hatkriminalitet, men også gjennom små bemerkninger og kommentarer, og den generelle følelsen av å falle utenfor, kalles ofte for minoritetsstress.

Vi blir sosialisert inn i samfunnets normer fra vi er veldig små, og det påvirker synet vårt på minoriteter, også hvis vi selv er en. Hvis samfunnet rundt deg forteller deg at mennesker med en annen hudfarge er mindre verdt, så vil det påvirke hvordan du ser på deg selv og andre som har den hudfargen.

Minoritetsstress er ikke alltid synlig for den som opplever det, eller for dem rundt. Det kan handle om å få, eller forvente å få, negative tilbakemeldinger fra andre, men også vonde følelser knyttet til hvordan man ser på sin egen identitet som minoritet. Skam er ofte en fremtredende følelse.

En slik type stress påvirker den psykiske helsen, og kan gjøre barn og unge med minoritetsbakgrunn ekstra sårbare.

Indirekte rasisme

Selv om barnet ikke opplever rasismen selv, kan den ha innvirkning på den psykiske helsen. At noen du identifiserer deg med blir urettferdig behandlet på bakgrunn av hudfarge eller etnisitet kan få barn til å føle seg redde, hjelpeløse og mindre verdt.

Media har stor innflytelse og makt. Mennesker med flerkulturell bakgrunn er mindre synlige i pressen. Når de er i media er det ofte for å kommentere temaer som innvandring, integrering, hijab eller vold.

Muslimer må stadig ta avstand fra terrorhandlinger, selv om det samme ikke kreves av mennesker med annen tro. I kommentarfeltene på nett brukes ofte negativ omtale og språk om dem med innvandrerbakgrunn. På denne måten øker fordommer, uvitenhet og frykt. Det gjør også at unge kan føle at de ikke er ønsket eller forstått av samfunnet.

Det mangler fremdeles nok synlige minoriteter i kulturlivet og i viktige samfunnsroller. Pensum i fag som samfunnsvitenskap og historie er dominert av perspektiver fra vestlige land som Norge og Nord -Europa. De unge kan føle seg usynliggjort og ubetydelige.

Vær oppmerksom

Stresset og ubehaget ved å være en minoritet kan føre til at barn og unge med minoritetsbakgrunn unngår visse situasjoner de selv opplever som utfordrende. Det kan for eksempel være:

• Unngå å snakke morsmål utenfor hjemmet
• Å ikke bruke de klærne man vil
• Skjule deler av identiteten eller kulturen sin
• Unngå kollektivtrafikk eller andre offentlige steder der man kan havne i konflikter
• Bekymre seg for møter med politiet

Det er ofte ubevisst, men å hele tiden ta små og store valg for å beskytte seg selv fra å havne i ubehagelige situasjoner – utenfor egen kontroll – kan påvirke helsen vår negativt. Manglende bevissthet, det å ikke snakke om det eller håndtere følelsene som oppstår kan også påvirke barnets selvfølelse.

Merker du at det går ut over barnets fungering i hverdagen er det viktig å søke hjelp. For mange barn med minoritetsbakgrunn kan terskelen for å be om hjelp være ekstra høy, vær derfor ekstra oppmerksom.

Hva kan vi gjøre?

Det er et samfunnsansvar å gjøre noe med diskriminering, rasisme og stresset som følger med å være en minoritet.

Ser du et barn (eller en voksen) bli utsatt for diskriminering eller rasisme – grip inn. Mange barn synes, med rette, at det er skummelt å si fra om at andres oppførsel ikke er grei, spesielt om det er til andre voksne. Å oppleve at du har andre på din sine kan minske ensomhetsfølelsen mange opplever.

Å snakke om hva det er, vise hvordan det påvirker oss og forsøke å endre på strukturer i hverdagen kan minske det skadelige stresset. Mange synes rasisme og diskriminering er utfordrende og ubehagelig å snakke om. Det kan være vanskelig å vite om det faktisk er snakk om rasisme, om du ikke har kjent det på kroppen selv er opplevelsen kanskje ikke noe du kan kjenne det igjen i. Mange som har kjent på det jobber så hardt for å ikke bli oppfattet hårsår, at det til slutt er vanskelig å definere hva som er hva. Da er det lett å forsøke å ufarliggjøre barnets opplevelse ved å si at vedkommende sikkert ikke mente den sånn eller at barnet er overfølsomt og kanskje overdriver litt.

Selv om hensikten er aldri så god, så kan dette gjøre vondt verre. Ved å ikke ta barnets følelser på alvor vil følelsen av å være feil, alene og å ikke bli forstått fort bli enda sterkere.

Les også: Hvordan møter man barns følelser?