Det kan være vondt å se at et barn blir skuffet, men det er ikke farlig. For at barnet skal lære seg å takle motgang er det viktig at du er der for barnet og lar det kjenne på følelsen, uten å løse problemet.
Skuffelse er noe vi alle føler fra tid til annen. Både i forhold til oss selv og til andre. Skuffelse kan motivere barnet til å få til noe, eller det kan være et signal om at det er på tide å senke kravene til seg selv.
Ikke farlig
Små barn opplever skuffelser daglig. Forventningene deres blir ikke oppfylt eller de får ikke gjøre det de har lyst til. Når barnet blir eldre er det vanlig å oppleve skuffelse i de relasjonene man har med andre. Venner holder ikke det de lover, hemmeligheter fortelles videre og de du trodde var venner foretrekker plutselig noen andre.
De fleste barn opplever også å bli skuffet over å ikke få materielle ting. Spesielt i overgangen til ungdomstiden når barn begynner å sammenlikne seg mer med jevnaldrende. Noen ganger er det vi voksne som skuffer barn. At vi ikke holder det vi lover, bryter avtaler eller gjør andre ting som går mot det barnet hadde forventet.
Det er viktig at de får lov til å kjenne på skuffelsen, selv om det virker ubetydelig for oss voksne. Det er ikke alltid så lett å ha sympati med den store skuffelsen et barn føler når det var sikker på at dere skulle spise pannekaker, men så viser det seg å være ørret. Det er allikevel viktig å være der for dem, trøste og vise forståelse, og ikke lar dem være alene med følelsen. Voksnes tilstedeværelse roer barnet, og gir viktig læring om at vonde følelser etter hvert går over.
Les mer: Hvordan møte barns følelser
Vent med problemløsingen
Skuffelse er en del av livet, som barnet må lære seg å håndtere. Som forelder vil man gjerne unngå at barna kjenner på vonde følelser – vi vil jo bare at de skal ha det så bra som mulig. Derfor er det lett å gi etter, eller å prøve å fikse det som barnet er skuffet over. Gjør vi det hver gang lærer ikke barnet seg å takle disse følelsene.
Negative følelser er ikke farlige. La derfor barnet få kjenne på skuffelsen, men vær der for ham eller henne.
Når skuffelse oppstår
- Trøst og vis forståelse for følelsen, selv om det barnet er skuffet over virker ubetydelig for deg. Si noen som «Jeg ser at du ble skuffet nå, det ofte vondt når ting ikke blir slik som vi hadde sett for oss».
- La barnet kjenne på skuffelsen. Ikke prøv å løs problemet bare for å gjøre det bedre for barnet.
Forventninger til seg selv
Det er heller ikke uvanlig at barn blir skuffet over seg selv. Mange barn har høye forventninger til hva de selv skal få til at det er vanskelig å leve opp til egen standard. Med for høye standarder kan barn, og ikke minst ungdom, komme inn i en ond sirkel der de stadig må jobbe hardere og hardere for å oppnå det de vil og hvor de sliter seg ut.
Om du ser at barnet har urealistiske forventninger til seg selv, bør dere ha en samtale rundt dette. Spør barnet hva som er det verste som kan skje, dersom han ikke får til det han har sett for seg. Da kan barnet ofte innse at det ikke nødvendigvis er så farlig å ikke få til alt. Pass på at du forsikrer barnet om at du er der for ham, og er like glad i ham uansett. Du er glad i ham, og ikke i det han presterer. Bli enige om hva som er godt nok. Det kan også være nyttig å spørre barnet om hva han ville sagt til en venn som var i samme situasjon.
Øv på å håndtere skuffelse
- Snakk om hva skuffelse er og hvorfor man kjenner på det
- Forsøk å sette ord på hva barnet føler inni seg når han eller hun blir skuffet. Det kan gjøre det lettere å kjenne igjen følelsen senere, og etterhvert lære seg hva han eller hun kan gjøre når følelsen oppstår.
- Fortell om en gang du ble skuffet, og hvordan du fikk det bedre
Når blir skuffelse problematisk?
Det er ikke alltid så lett for voksne å bedømme om barns skuffelse er adekvat eller ikke, spesielt ikke hos små barn. Stort sett er skuffelse bare noe barn må gjennom for å lære seg å håndtere motgang.
Skulle skuffelsen allikevel bli veldig altoppslukende, og noe barn går og grubler mye over kan det være greit å forhøre seg med noen utenforstående, som helsestasjonen eller noen ansatte i barnehagen eller på skolen. Om barnet setter veldig høye krav til seg selv, og opplever stor skuffelse ved å ikke prestere som forventet er det også lurt å være litt på vakt.