Tirsdag 27. 04 lanserer Voksne for Barn rapporten «Jeg følte meg ikke utenfor, jeg bare likte ikke meg selv i det hele tatt» om unge som har arvet familiens levekårsutfordringer, og i dag står i et utenforskap – en gruppe unge det de siste årene har vært snakket mye om, men ikke så mye med.
Det de unge forteller setter på mange måter det å vokse opp i en lavinntektsfamilie i et nytt lys. De har fortalt oss hvordan de har det, hvordan de havnet utenfor, og ikke minst hva som burde vært gjort annerledes og skal til for å komme seg videre. Det de forteller tegner et dystert bilde av unge mennesker som på ingen måte har fått de samme mulighetene som andre barn.
Som forventet har de fortalt om manglende bursdagsinvitasjoner, russefeiring, feriereiser og fritidsaktiviteter. Men mest av alt handler det om stor ensomhet og et langt kort liv preget av psykiske helseplager.
Om barn som aldri har lært å knytte nære relasjoner til andre fordi de så intenst prøver å skjule det de skammer seg aller mest over. Det handler om unge på vei inn i voksenlivet som er så nedbrutt at de har mistet all tro på at det kommer til å ordne seg, men likevel prøver, gang på gang.
Som har så mange negative følelser rundt økonomi og penger at de ikke sover om natten. Som ikke har noen å snakke med, fordi ingen egentlig kan forstå hvordan de har det. Om ungdom som i dag står utenfor fordi vi som samfunn aldri har gitt dem mulighet til å være en del av fellesskapet.