2024: Året skolen blir mobilfri

Så snart som mulig, og senest i løpet av året, bør norsk skole være en mobilfri sone.

Vi er glade for at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har tatt tak i flere sentrale problemstillinger knyttet til mobilbruk og den økende bruken av digitale læremidler i skolen, og spesielt for at hun har bedt Utdanningsdirektoratet om å utarbeide en anbefaling til skolene om å forby bruk av mobiltelefoner.

Både PISA-undersøkelsens stadfestelse av en nedgang i norske elevers faglige prestasjoner, spesielt blant de svakeste elevene, og den negative utviklingen i barn og unges psykiske helse, tilsier behov for en ny tilnærming til digitale verktøy som del av den norske skolehverdagen.

Blant annet HUNT-undersøkelsen viser en dramatisk forverring av barn og unges psykiske helse i den perioden sosiale medier har etablert seg som en betydelig faktor i mange barn og unges oppvekst. Selv om koblingen mellom psykisk helse og sosiale medier forblir omstridt, er det tilstrekkelig grunnlag til et kritisk blikk på den digitale virkeligheten som i løpet av så kort tid har blitt en sentral del av våre barns mentale virkelighet.

Det voldsomme inntoget av digitale verktøy i våre liv har hatt gjennomgripende konsekvenser på måter mange av oss knapt har rukket å bli bevisste på, både i skolen og ellers. At det har vært en klar økning i digital mobbing, er noe av det mest alvorlige.

Samtidig er utfordringene enda mer gjennomgripende. Det holder å tenke på de negative konsekvensene skjermbruk kan ha for utviklingen av grunnleggende sosiale ferdigheter både i familien og på skolen. Når flere timer hver dag brukes på skjerm, vil det raskt innebære en dramatisk reduksjon i den tiden vi bruker på fysisk sosial interaksjon.

Sosial interaksjon er noe de fleste av oss må jobbe mye med for å bli trygge på. Det er faktisk en av de viktigste og for mange av oss vanskeligste utfordringene vi har som mennesker. Anstrengelsene for å finne både sin identitet og sin plass i et fellesskap, er for mange tenåringer noe av det mest krevende og også noe av det såreste i ungdomstiden. Og det er grunn til å frykte at skjermene gjør dette enda litt vanskeligere for mange i en sårbar fase av livet.

Det er også viktig å ha med seg at mange av dagens apper er designet for å gjøre barn og unge avhengige. Skolen skal være et sted for å utvikle digital kompetanse. En sentral del av den kompetansen er å lære seg å styre egen bruk av digitale medier.

At skolen markerer at det finnes gode grunner til å begrense bruken av mobiltelefoner, kan derfor i seg selv utgjøre en viktig lærdom for elevene, og hjelpe dem med å bygge gode helsevaner der også pause fra skjerm er en naturlig del av hverdagen. Et godt begrunnet forbud bør dermed også ha en bevisstgjørende effekt.

En kontinuerlig overgangstid

Alt er selvsagt ikke galt med skjermer – langt fra. De har nær ved utallige nytteformål, og kan også spille en positiv rolle både faglig og sosialt. Uansett hva man beslutter for skolen, vil digitale verktøy være en stor del av våre liv, på godt og vondt.

Utfordringen er at vi som samfunn stadig befinner oss i en fase med overgang til noe dramatisk nytt og annerledes. For ikke å snakke om at vi befinner oss i en fase med overgang til flere nye fenomener på én gang, hvor vi ikke engang rekker å tilpasse oss en ny virkelighet før virkeligheten allerede har endret seg. Lenge før vi fullt klarer å skue over konsekvensene av mobilskjermer og sosiale medier i våre barns liv, har kunstig intelligens meldt seg som en ny utfordring. Hva den pågående eksplosjonen i bruk av kunstig intelligens vil ha å si for oppveksten til våre barn og unge, er det foreløpig umulig å si.

Det betyr at vi i praksis aldri vil klare å ligge i forkant. Derimot må vi prøve ikke å henge så mye etter som vi nå ser ut til å gjøre.

Hva mener barn og unge?

Ifølge en undersøkelse fra Organisasjonen Barnevakten er 78 prosent av foreldrene helt eller delvis enige i at skolen bør være en mobilfri sone, og 77 prosent av lærerne mener det samme. For Voksne for Barn er det spesielt viktig at politikk som utarbeides til beste for barn og unge, har erfaringer og perspektiver fra barn og unge som en viktig del av beslutningsgrunnlaget.

Vi har derfor tatt opp spørsmålet med Ungdomspanelet vårt, som består av erfaringskonsulenter i alderen 18-25 år. Tilbakemeldingene fra dem er sammensatte. Noen av deltagerne i panelet framhever at mobilen kan være viktig spesielt for barn og unge som står i et utenforskap eller opplever andre utfordringer, fordi mobilen kan gi en trygghet og et sted å «gjemme» seg i skoletiden. Det ble også tatt opp at barn og unge kan ha mye privat innhold på mobilen, og at det kan føles som et brudd på privatlivet hvis mobilen låses inn.

Noen mente at det likevel var akseptabelt med et pålegg om at mobilen skal være i sekken, fordi man slik har en trygghet med at man kan ta den opp hvis man trenger den. Andre la mer vekt på at mobilen kan være forstyrrende for den faglige læringen, og at den er «en av de største mobbekildene på skolen», som en av deltagerne uttalte.

Vi har også tatt opp spørsmålet med elevmentorer i vårt tiltak Drømmeskolen (videregående skole). Elevmentorene har på samme måte gitt innspill på både positive og negative sider. De tok blant annet opp de negative virkningene mobiltelefoner kan ha på det sosiale livet på skolen og på utviklingen av sosiale ferdigheter, siden de blant annet innebærer mindre kommunikasjon ansikt til ansikt og mindre blikkontakt. De tok også opp mobiltelefoner som en distraherende faktor som er til skade for læringsmiljøet.

Samtidig var flere opptatt av at elevene bør få være med på å utforme de konkrete reglene på hver skole. Flere anså at det først og fremst bør utarbeides regler som innebærer begrensninger på bruken, eksempelvis forbud mot bruk i korte friminutt og forbud mot bruk av apper som SnapChat og TikTok, heller enn et totalt forbud.

For oss som organisasjon er det naturlig å legge mest vekt på hensynene til dem som opplever at mobiltelefonene bidrar til mobbing og utenforskap, samt den negative rollen mobiltelefoner kan spille både med tanke på læring og utvikling av sosiale ferdigheter.

Samtidig som vi håper at anbefalingen som kunnskapsministeren har bestilt, vil ha ønsket effekt, tenker vi at et nasjonalt mobilforbud trolig vil være det eneste virkemiddelet som vil sikre tilnærmet lik praksis over hele landet. Et nasjonalt forbud gir også det klareste signalet om samfunnets ønske om å motvirke de negative sidene ved overdreven mobilbruk, slik røykeloven gjorde i sin tid.

Det er vårt håp at en endring kommer på plass raskt, siden den skadelige effekten på barn og unge skjer nå.

Signe Horn, generalsekretær, Voksne for Barn

Først publisert på utdanningsnytt.no 11. januar 2024.