Folkehelse og livsmestring skal med i den nye, overordnede delen av lærerplanen. Men at det ikke blir definert hva elevene faktisk skal lære, er bekymringsverdig.
Jubelen sto i taket i Voksne for Barns lokaler da folkehelse og livsmestring ble lansert som ett av tre tverrfaglige temaer i den nye overordnede delen av læreplanen. Vi er imidlertid bekymret for at det blir lite livsmestring i andre enden når de nye læreplanene er ferdig.
Fagfornyelsen foregår i flere stadier. I disse dager settes det ned 14 faggrupper som skal utvikle fagenes kjerneelementer. Kjerneelementer er definert som «det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget» og omfatter sentrale begreper, metoder, tenkemåter og kunnskapsområder.
Det settes imidlertid ikke ned noen egen gruppe som skal utvikle kjerneelementer i de tverrgående temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
Å lære livsmestring handler om systematisk utvikling av ferdigheter, på samme måte som i matematikk eller andre fag. Vi vil hevde at spesielt i de tverrgående temaene er det viktig at det defineres på forhånd hva som skal læres, i og med at temaene skal inn i læreplanene i alle fag.
Dagens generelle del har vært for løst tilknyttet det øvrige læreplanverket. Det er stor fare for at det samme vil skje igjen, slik som den overordnede delen nå er utformet. Til tross for at intensjonen har vært det motsatte.
Helheten forsvinner
Nå skal altså den enkelte læreplangruppe i matematikk, engelsk, norsk og samfunnsfag etter beste evne integrere livsmestring i sine fag – uten noen felles forståelse og uten å ha noen spesialkompetanse på feltet. Hva vil skje når ingen har noen plan for helheten? Og hvor mye læring og livsmestring blir det da for elevene i andre enden?
Noen må definere hva som skal læres og hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for integreringen i fag. Hvis ikke blir læringen fragmentert og meningsløs for elevene og vil ikke gi noen effekt.
Verdens helseorganisasjon definerer livsmestringsferdigheter som: å kunne uttrykke følelser, gi feedback, lytte aktivt, anerkjenne, forhandle, påvirke, løse konflikter, si nei, sette seg i andres situasjon, foreta valg, se konsekvenser, finne løsninger, analysere holdninger, verdier, normer og påvirkningskilder, bygge selvtillit og selvinnsikt, håndtere følelser, stress og endringer.
Hvis man ser på ferdighetene over, kan disse øves på i alle fag, knyttet til mange ulike temaer som allerede finnes i fagene.
Slik det er nå, er det imidlertid ikke bestemt noen prinsipper for integrering i fag – eller hva som i det hele tatt skal integreres. Det betyr at det er opp til de ulike faggruppene å definere dette selv. Da vil man fort ende opp med følgende: litt om identitet i krle, litt om kommunikasjon i norsk, litt om personlig økonomi i matematikk, litt om fysisk- og psykisk helse i kroppsøving – og ikke noen systematisk bygging av kompetanse.
Kunnskapen finnes
Vi har i Norge lite erfaring med å lage læreplaner og praktisere undervisning der slike ferdigheter integreres. Da kan det være nyttig å se på hva man har gjort i andre land, for eksempel i vårt naboland Finland i faget hälsokunnskap eller i Irland med læreplanen for Social, Personal & Health Education. Den irske læreplanen er et foregangsarbeid på feltet, og omfatter faktisk allerede tre tverrgående temaene som nå skal inn i norsk skole. Her defineres ferdigheter elevene skal lære på hvert årstrinn. Den følges også av en meget fyldig lærerveiledning med masse praktiske undervisningseksempler.
I Norge har over 700 skoler erfaring med det internasjonale livsmestringsprogrammet Zippys venner, som er tilrettelagt for norske forhold av Voksne for Barn. Forskning viser at barn som har deltatt i Zippys venner bruker bedre mestringsstrategier, har bedre faglig fungering og har mindre mobbing og et bedre psykososialt miljø i klassen. Dette viser at et systematisk og målrettet arbeid med elevenes ferdigheter innen livsmestring i skolen virker. Life Skills Education er et eget område internasjonalt med tilhørende metodikk. Det virker meningsløst om ikke man i Norge skulle bygge på den kunnskapen som allerede finnes når man først har bestemt seg for å ta temaet folkehelse og livsmestring inn i skolen.
Publisert
• Sist oppdatert