Barn og unges psykiske helse

Under og etter pandemien har flere helseforetak og organisasjoner rapportert om økt antall barn og unge med alvorlige psykiske problemer, som selvmordstanker, spiseforstyrrelser og selvskading.

Krisen i barne- og ungdomspsykiatrien har blitt forverret. Ca. 7 prosent av alle barn i alderen 4-14 år har en psykisk lidelse. Rundt 5 prosent av barn og ungdom behandles hvert år i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). De fleste behandles poliklinisk.

Ventetid nasjonalt i 2021 for barn og unge innenfor psykisk helse for en vurderingssamtale var på 49,6 dager, mens den nasjonale målsetningen er maks 35 dager. Halvannen måneds ventetid er en lang periode for et barn med alvorlig psykisk sykdom, i første rekke for barnet selv, men også for foreldre og søsken. Til og med et barn som selvskader risikerer å måtte vente i flere måneder. Noen ganger kommer hjelpen for sent. Et mål om ventetid på 35 dager er ikke i tråd med hensynets til barnets beste, som alltid må være overordnet eventuelle prioriteringsdrøftinger knyttet til ressursfordeling og helsegevinster når det gjelder barns helse.

Spesialisthelsetjenesten møter i dag mange barn og unge som burde ha vært fanget opp på et tidligere stadium, før de utviklet mer alvorlige diagnoser. En Sintef-undersøkelse har tidligere vist at 1 av 3 kommuner ikke har lavterskeltilbud om psykisk helsehjelp. Det er med andre ord et sterkt behov for flere lavterskeltilbud i kommunene, med tydelige føringer på hva kommunene skal gjøre og øremerkede midler, som kan fange opp barn og unge med lette til moderate psykiske problemer før de utvikler seg til noe mer alvorlig.

Det må være bedre samhandling innad i helsetjenestene. Det kan ikke være slik at barn og unge i svært sårbare situasjoner må gjenfortelle historien sin mange ganger til ulike instanser, i en stadig jakt på hjelp som virker. For barn og unge med helseutfordringer har det delte forvaltningsnivået mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste ingen betydning. Siloorganiseringen mellom sykehus og kommunene er ofte vanskelig å forstå både for barn, foreldre og søsken. Det viktigste er tidlige og lett tilgjengelige tjenester som dekker barnas behov.

Voksne for Barn mener

• Vi må ha en samordnet helsetjeneste for barn og unge, på barn og unges premisser og med et felles tjenestetilbud som inkluderer både kommunal- og spesialisttjenesten.
• Barn og unges rett til å bli hørt og til å medvirke som aktør i eget liv må stå i sentrum.
• Det må settes av øremerkede midler til at alle kommuner kan styrke lavterskeltilbud som helsestasjon og skolehelsetjeneste, og etablere rask respons.
• Ventetiden for barn med alvorlig psykisk sykdom i spesialisthelsetjenesten må årlig reduseres med 10 dager, til ventetiden er eliminert.
• Bedre overganger mellom tjenestene forutsetter klare og hensiktsmessige regler for deling av informasjon.
• Det er nødvendig å styrke den psykologiske kompetansen på legekontorene, for å sikre at barn og unge med behov for behandling raskt blir identifisert og henvist til riktig tilbud.