Barn på flukt

Det er betydelige utfordringer med manglende ivaretakelse av den psykiske helsen til barn på flukt.

Ett problem som har vedvart i mange år, tross stadig problematisering fra organisasjonshold, er at enslige mindreårige asylsøkere gis omsorg etter to ulike standarder. Mens barn under 15 år er i Barnevernets omsorg, er det Utlendingsdirektoratet som har ansvaret for barn over 15 år. Dette utgjør en diskriminering av mange barn i en svært sårbar situasjon, og en omgåelse av FNs barnekonvensjon

Et annet problem er mangelen på psykologisk bistand. Svikten i den psykiske oppfølgingen av flyktninger har vært gjennomgående gjennom flere tiår, som dokumentert gjennom forskning. Stort sett alle barna som kommer som flyktninger har, om i ulik grad, opplevelser som kan være traumatiserende. Helsetjenesten må prioritere å sette inn ressurser systematisk og raskt, på et helt annet vis enn i dag.

Vi lever i en tid da Europa igjen har blitt rammet av krig. Innpå 90 prosent av dem som kommer fra Ukraina er kvinner og barn. Mannlige familiemedlemmer er igjen i krigen. Det er viktig å gjøre alt vi kan for å støtte mødrene i foreldrerollen i en svært krevende situasjon.

Det er spesielt viktig at barn og unge som kommer som asylsøkere, så raskt som mulig får gjenetablert normalitet i livet. Det mest grunnleggende i den psykososiale støtten er å få på plass gode rutiner (mat, søvn og aktivitet) og tilrettelegge for normale aktiviteter: skole, lek, sosial kontakt og ikke minst meningsfulle fritidsaktiviteter. For barn er det spesielt viktig å komme raskt inn i en skolehverdag, og det er essensielt å unngå flyttinger; dette er barn som allerede har opplevd nok skadelige oppbrudd som det er. Det er også behov for effektive rutiner og rask saksbehandling i utlendingsforvaltningen, siden langvarig ventetid både kan forårsake og forsterke psykiske helseplager.

Samtidig må de ha mulighet til å bevare bånd til morsmål og opphavskultur, noe som er viktig for identitetsutvikling mellom to kulturer, som igjen av viktig betydning for psykisk helse.

Det er enda vanskeligere for foreldre å håndtere utfordringer knyttet til både sin og barnas psykiske helse, når de opplever akutte bekymringer for sin økonomiske situasjon. Basisbeløpene for beboere i asylmottak er per i dag så lave at mange opplever å gå sultne. I mottak med selvhushold mottar man 60 kroner per barn per dag til å dekke både mat og alle andre behov. En voksen (være seg en forelder eller en 18-åring) som bor i et mottak med kantine, får kun 15 kroner hver dag til klær, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. Fattighuset i Oslo har meldt om mange asylsøkere som kommer til dem for mat.

Voksne for Barn mener

• Enslige mindreårige asylsøkere over 15 år har krav på status som barn, med tilhørende rettigheter, og må overføres til barnevernets omsorg.
• Både utlendingsforvaltningen, mottakssystemet og skoleetaten må prioritere at barn og unge så raskt som mulig skal få gjenopprettet normalitet i livet.
• Alle barn og unge som har gjennomlevd traumatiske hendelser, må få et tilbud om vurdering av behov for psykisk helsehjelp.
• Foreldre til barn som har flyktet fra krig og konflikt må gis grunnleggende verktøy til å forstå og håndtere både egne reaksjoner og barnas.
• Mottaksansatte må få grunnleggende kompetanse på alminnelige psykiske reaksjoner blant flyktninger, både på opplevelser før, under og etter flukt (postmigrasjonsstress).
• Basisbeløpene til asylsøkere som bor i asylmottak må økes til et forsvarlig nivå, så alle får et verdig opphold og ingen risikerer å gå sultne.