Barn som pårørende

Barn som pårørende

Barn med alvorlig syke foreldre er i en spesielt sårbar livssituasjon. Det overordnede målet må være at barnets beste legges til grunn for alle tiltak og tjenester for barn som pårørende.

Voksne for Barn har gjennom mange år vært sterkt engasjert i rettsstillingen til og oppfølgingen av barn som har foreldre eller søsken med psykisk sykdom, rusavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom.

Barn som pårørende står i en betydelig risiko for å utvikle psykiske helseproblemer, med en dokumentert generasjonsoverføring av psykisk uhelse. Satsning på innsats overfor barn som pårørende fra ung alder (selektiv forebygging) kan bryte denne onde sirkelen og både heve barns livskvalitet her og nå og spare samfunnet for enorme kostnader på lang sikt.

Å ivareta barn som er pårørende er et ledelsesansvar ved det enkelte sykehus og i den enkelte kommune. Forskning viser at dagens oppfølging gir svært ulike resultater avhengig av hvor i landet familien bor og hvilket sykehus de tilhører. Denne ujevnheten i tilbudet innebærer ikke at man tar barn i sårbare situasjoner på alvor. Alvorlig sykdom hos foreldre eller søsken påvirker barns og familiers situasjon i stor grad. Behovet for informasjon og tilpasset hjelp til en mest mulig normal hverdag er betydelig. Disse behovene er i dag til dels udekkede.

I henhold til Helsepersonelloven § 10 a har helsepersonell plikt til å bidra til å ivareta behovet for informasjon og oppfølging som barn som pårørende kan ha, men disse pliktene er ikke godt nok implementert. Helsetjenesten kan heller ikke hjelpe hvis foreldrene ikke samtykker, med mindre det forekommer omsorgssvikt. Barna har da ingen mulighet til å gi uttrykk for sin mening, og de har ingen klagerett. Kommunene må få et klart ansvar gjennom helse- og omsorgstjenesteloven for å sikre at barn som pårørende mottar nødvendig informasjon og støtte. I tillegg må kommunehelsetjenestene være pålagt å utnevne barneansvarlig personell på linje med spesialisthelsetjenesten.

Barn og unge forteller at de ønsker mer praktisk hjelp, og at noen kommer for å bistå med praktiske oppgaver i hjemmet som omsorgspersonen ikke er i stand til å utføre og som derfor faller over på dem.

Med unntak av Folkehelseinstituttets rapport Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk finnes det ikke norske omfangsundersøkelser som viser antall barn som er berørt av alvorlig sykdom eller død hos foreldrene eller søsken. Det er med andre ord behov for økt kunnskap om gruppen.

Voksne for Barn mener

  • Det må gjennomføres en samlet vurdering av hvordan barn som pårørende best kan sikres gode og helhetlige tjenester og tiltak både innenfor og utenfor helsetjenesten. Gjennomgangen må foretas av et bredt sammensatt offentlig utvalg.
  • Kommunehelsetjenestene må være pålagt å utnevne barneansvarlig personell på linje med spesialisthelsetjenesten.
  • Barn som pårørende må få selvstendig rett til informasjon og oppfølging fra helsetjenesten.
  • Det er nødvendig å styrke kommunale tjenester til familier med helseutfordringer, så barn og unge ikke må ta byrden av omsorgsansvar og praktiske oppgaver som går på bekostning av skole og fritid.
  • Det er nødvendig å styrke tjenestene for å jobbe mer familiebasert og ivareta behovene til alle medlemmene i familien når en forelder eller søsken er syk. Dette forutsetter blant annet en revidering av den innsatsstyrte finansieringen av helseforetakene.