Barnetrygd

Barnetrygden er en av de viktigste universelle ordningene for å bidra til at alle familier har økonomiske forutsetninger for å dekke noen av barnas mest grunnleggende behov.

Satsene ble imidlertid ikke endret i årene mellom 1996 og 2019. Statistisk sentralbyrå regnet i 2014 ut at 18 000 færre barn ville vokst opp i en lavinntektsfamilie dersom barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. I dag er tallet anslått til å være mellom 20 000–25 000.

I 2019 så vi en liten økning i barnetrygden for alle barn, og i 2020 og 2021 økte den ytterligere noe for barn under seks år. Dette er et steg i riktig retning. Den økonomiske byrden som følger av forsørgeransvar, blir imidlertid ikke mindre når barnet har passert seks år. For å sikre at mange av barna i de mest sårbare situasjonene ikke faller utenfor, er det derfor viktig at barnetrygden økes for hele aldersspennet. FNs barnekomité har også oppfordret Norge til å prisjustere barnetrygden som et tiltak mot den økende barnefattigdommen her i landet.[3]

Det er spesielt viktig å øke barnetrygden for å kompensere for det økende økonomiske trykket på mange barnefamilier i den krisetiden mange familier kan være på vei inn i. Barnefamilier har, enkelt oppsummert, mest lån, kjøper mest mat, bruker mest strøm og kjører mye. Barnetrygden er en godt etablert ordning hvor en økning er lett å iverksette, og vil treffe mange av dem som trenger det mest.

Voksne for Barn mener

• Barnetrygden må økes og indeksreguleres for alle barn.
• Barnetrygden må beholdes som en universell ordning.