Hvis de argumentene Nettavisens politiske redaktør kommer med er de beste argumentene mot et nasjonalt mobilforbud i skolen, er det liten grunn til å vente.
Nettavisens politiske redaktør Erik Stephansen raljerer mot KrF for at de, blant mange, ønsker et nasjonalt mobilforbud i skolen. KrF stiller seg dermed på linje med et stort flertall blant både lærere og foreldre.
Nå er det ikke vår sak å forsvare KrF, men det er litt rart å gjøre KrFs angivelige «formynderi» til hovedsak her.
Frankrike – mer kjent for sine revolusjonære ideer om frihet enn som en formynderstat – innførte et forbud allerede i 2018.
Mobiltelefon i skoletiden er heller ikke helt sammenlignbart med å gå inn i stua med lua på, et problem kjent fra Margrethe Munthes visekunst som Stephansen trekker inn i debatten. Den gamle lua i stua skadet ingen. En lue brukt under feil omstendigheter var noe som på et eller annet vis opprørte voksenpersoners sans for pyntelighet, underdanighet og orden, men det var det hele.
Et mobilforbud handler om noe helt annet, nemlig om å ta bedre vare på barn og unge, og gi dem en bedre skolehverdag.
Vanskelig å forstå
Forskning viser at elever lærer mer med mobiltelefonforbud og at det blir mindre mobbing, som Stephansen selv viser til. Forskning viser også at mobiltelefoner passiviserer. Uten mobil beveger elevene seg mer i friminuttene. Det er i grunnen åpenbart. Mobiltelefoner er, tross navnet, i utpreget grad en stasjonær aktivitet.
De fleste ser i grunnen ut til å være enige om at bruk av mobiltelefoner på skolen har en rekke negative sider. Uenigheten ser ut til å være mer ideologisk. De som er kritiske til et forbud, mener gjerne at skoler og rektorer må få bestemme dette lokalt, eventuelt med innspill fra foreldre og elever.
Synspunktet er altså at man lokalt skal kunne velge en tilnærming som gir mindre fysisk aktivitet, dårligere læring og mer mobbing for elevene.
Ja, til og med at hensynet til rektors myndighetsutøvelse er så viktig at mange elever i dette landet fortsatt skal måtte leve med en skolehverdag som er dårligere enn vi kunne løst med et ganske enkelt grep.
Stephansen er bekymret for at et nasjonalt forbud «umyndiggjør både elevene, lærerne, skoleledelsen, foreldrene – og lokalpolitikerne». Det er altså en ganske betydelig grad av regulering av norsk skole. Det er vanskelig å forstå hvorfor akkurat dette spørsmålet må overlates til lokal variasjon.
Det er heller ikke slik at det er opp til rektorer eller lokalpolitikere om det skal være tillatt for elever eksempelvis å røyke på skolens område.
Det finnes en fasit
Et nasjonalt forbud er det eneste virkemiddelet som vil forhindre at elever vil oppleve store forskjeller i sin skolehverdag fra kommune til kommune.
Når det langt på vei finnes en fasit for hva som er best for elevene, er det vanskelig å rettferdiggjøre at noen elever skal nyte godt av at de tilfeldigvis har lokalpolitikere eller en skoleledelse som støtter et forbud, mens andre vil komme dårligere ut fordi de tilfeldigvis går på en skole hvor de som bestemmer er imot.
Dagens apper er designet for å gjøre barn og unge avhengige. Skolen skal være et sted for å utvikle digital kompetanse. En sentral del av den kompetansen er å lære seg å styre egen bruk av digitale medier. At mange barn og unge i stedet læres opp til at mobilen er noe som til og med hører skoletiden til, ligner et frislepp.
At skolen markerer at det finnes gode grunner til å begrense bruken av mobiltelefoner, kan i seg selv utgjøre en viktig lærdom for elevene. Et godt begrunnet forbud bør dermed også ha en bevisstgjørende effekt.
Ifølge en undersøkelse fra Organisasjonen Barnevakten er 78 prosent av foreldrene helt eller delvis enige i at skolen bør være en mobilfri sone (62,3 prosent av foreldrene er «helt enige»), og 77 prosent av lærerne mener det samme (inkludert 55 prosent som er «helt enige»).
Hvis de argumentene Stephansen kommer med er den viktigste grunnen for ikke å lytte til både forskningen, foreldre og lærere, er det ingen grunn til å vente en dag til med å innføre et nasjonalt mobilforbud.
Signe Horn, generalsekretær, Voksne for Barn
Publisert på nettavisen.no, 25.08.23.