Ett år etter terrorangrepet må vi kjempe for våre barns rett til å være seg selv.
Barn og unge trenger ikke å beskyttes mot mangfoldet av kjærlighet. De utgjør selv et mangfold av kjærlighet. De er tolvåringer og femtenåringer og tjueenåringer som holder på å finne ut hvem de helst vil kysse, og med å finne sin plass i familie, skole, samfunn som den de er. Det de trenger å beskyttes mot, er hatet mot mangfoldet.
Våre barn og unge trenger å oppleve at det er trygt å vokse opp som den de er. De trenger å oppleve at det er trygt for vennene deres å vokse opp som dem de er. De trenger å oppleve at det er trygt for foreldrene deres å leve som dem de er.
Våre barn og unge trenger å kunne bruke ungdomsårene til å vurdere studieretning, ikke hvordan de skal framforhandle den seksuelle identiteten sin i møte med mennesker som ikke godtar dem. Hjertesorg vil alltid høre ungdomstiden til. Sorg over andres fordommer og hat bør ikke gjøre det.
Kampen for friheten til å være den vi er og elske den vi elsker er langt fra vunnet. Vi har kommet mye lenger, men vi har ennå langt igjen. Det var dessverre aldri sånn at alle var med på laget for frihet og kjærlighet. Verden over er det stadig motstand mot vår enkle og grunnleggende rett til å elske den vi vil. Vi må ikke la oss kue eller skremme av tilbakeslagene i denne kampen, eller til og med av volden som på de aller mørkeste dagene kan ta liv. For mange barn og unge i dette landet er kampen for å være seg selv fortsatt den viktigste kampen å vinne.
Det er ikke på grunn av reaksjonære holdninger, fordommer og hat at dette landet for de fleste av oss er et godt sted å leve. Det er på grunn av det stadige arbeidet for respekt for vår individuelle frihet innenfor et bredt og rikt fellesskap.
Dette er ikke måneden for å være taus når en onkel slarver fordomsfullt om seksuell identitet. Det er ikke måneden for å være taus når kommentarfelt feirer eget hat mot skeive. Det er ikke måneden for å være taus om bruken av «homo» som skjellsord i skolegården. Det er måneden for å kjempe for våre barns trygghet og velferd – deres livslykke. Det er en måned for innbitt kamp. Det må neste måned også være. Og måneden etter det. Til kampen er vunnet.
Regnbueflagget handler ikke om politikk eller ideologi, men om menneskeverd. Så la oss flagge stolt for menneskeverdet i gate etter gate, på torg etter torg, på skole etter skole.
Signe Horn, generalsekretær, Voksne for Barn
Først publisert i Dagsavisen 27. juni 2023.
Publisert
• Sist oppdatert