Når skal barnehagene få det løftet de fortjener og barna våre trenger?
Barnehagene har vært en svært viktig satsning for det norske samfunnet, og en betydelig investering både i forhold til oppvekst og likestilling. Når så mange av barna nå tilbringer vesentlige deler av oppveksten i barnehagen, er det avgjørende å ta det neste steget i denne satsningen, og ytterligere styrke kravene til bemanning og andre grunnbetingelser som kan sikre god ivaretagelse og en god utvikling for barn flest.
Et av tiltakene for tidlig innsats som vi vet er svært viktige for barn og unges psykiske helse, er å øke bemanningsnormen i barnehagene. Samtidig må vi sikre at barnehageansatte har nødvendig kunnskap om barns psykiske helse, særlig om barn som står i fare for utenforskap. Det er nå samlet nok erfaringer etter innføringen av bemanningsnormen i 2018 til at vi kan stadfeste behovet for justeringer. At det er helt alminnelig at norske barnehager bare er fullt bemannet noen få timer hver dag, kan ikke være holdbart.
Dessverre er situasjonen langt på vei den motsatte av hva som er ønskelig. Det er gjennomgripende utfordringer i barnehagesektoren knyttet til bemanningssituasjonen. Slitasjen som den nåværende bemanningskrisen medfører, er til skade både for de ansatte, noe som vises tydelig av den høye sykemeldingsgraden, og for barn som til stadighet opplever konsekvensene av underbemanning, både hva gjelder de begrensningene det kan medføre for aktivitetstilbudet og de ansattes ofte mangelfulle kapasitet til basale omsorgsoppgaver. Arbeidssituasjonen bidrar også til at barnehagene mister mange erfarne medarbeidere med relevant utdannelse.
Vårt utgangspunkt er en anerkjennelse av betydningen av å fremme god psykisk helse så tidlig som mulig. Vi vet ikke alltid hvem som vil bli utsatt for psykiske plager eller lidelser senere i livet. Det viktigste arbeidet vi kan gjøre, er derfor å jobbe universelt helsefremmende, for å skape en kollektiv robusthet i befolkningen. I tillegg må det jobbes forebyggende med barn som av ulike årsaker er i høyere risiko for psykisk uhelse.
En svært viktig del av det arbeidet må gjøres i barnehagen. En satsning som fremmer god psykisk helse i barnehagen, vil gjøre barna bedre rustet til å håndtere overganger og utfordringer senere i livet. At vi som samfunn ikke har satt inn større ressurser i barnehagene, er en av de største ubrukte mulighetene vi har for å fremme barns psykiske utvikling. Alle barnehagebarn befinner seg i et viktig og sårbart stadium, og har behov for at barnehagene har gode rammer for og god kompetanse på hvordan fremme god psykisk helse. Ikke minst for barn med behov for særskilt tilrettelegging kan barnehagens innsats være helt avgjørende.
I våre rapporter om utenforskap fra 2020 og 2021 forteller ungdommer vi har snakket med hvordan de allerede i barnehagen følte på utenforskap og ensomhet uten at voksne tok tak i det. Det er to forhold vi har erfart at det ofte er krevende å snakke om: mobbing i barnehagen, og risikoen for at også små barn kan begynne å utvikle en dårlig psykisk helse. Mange som i ungdomstiden og voksen alder står i et utenforskap, opplever at skjevutviklingen startet allerede i barnehagen.
Viktige komponenter er å styrke den emosjonelle og pedagogiske kompetansen til de ansatte, og grunnbetingelsene knyttet til bemanning og gruppestørrelser. Det er avgjørende med ansatte som har tid og kompetanse både til å styrke barna i deres emosjonelle utvikling, og til å oppdage og følge opp særlige utfordringer. Når mange barnehager bare har full bemanning to til tre timer hver dag, betyr det at barn har for få omsorgspersoner rundt seg det meste av tiden.
Vi er derfor bekymret for at det i mange barnehager er alt for dårlige forhold for å fremme barns psykiske helse. Samfunnet må anerkjenne barnehagenes grunnleggende betydning for barns emosjonelle og sosiale utvikling. Arbeidet for god psykisk helse må starte i barnehagen spesielt gjennom å legge til rette for trygg tilknytning, anerkjennende kommunikasjon og hjelp til å sette ord på følelser og tanker.
De sosiale ulikhetene i Norge er økende, med stadig flere barn som rammes av fattigdom og dårlige levekår. Dette er en viktig markør for senere helseproblemer, og utgjør en sentral samfunnsutfordring.
Samtidig vet vi at barnehager av høy kvalitet kan virke reduserende på sosiale forskjeller: De kan beskytte barn fra lavinntektsfamilier mot depresjon og angst, to av vår tids største folkehelseutfordringer, de utjevner sårbarhet for psykiske helseproblemer, og de kan motvirke sen språkutvikling, noe som igjen beskytter mot senere vansker. Høykvalitetsbarnehager fremmer også god psykisk helse gjennom å styrke barnas kognitive utvikling, emosjonell og sosial kompetanse, og lese- og matteferdigheter, som alle er faktorer som motvirker utenforskap og gir langvarige positive effekter, herunder større sannsynlighet for at barna tar høyere utdanning og får lønnet arbeid.
Når vi tar denne kunnskapen i betraktning, vil det å investere i å heve kvaliteten på norske barnehager generelt, slik at gode barnehager er tilgjengelige for alle barn uansett sosioøkonomisk bakgrunn, være en strategisk og klok prioritering.
Vi vil dermed sterkt ta til orde for en systematisk oppbygning av barnehagene, med de ansattes kapasitet og kompetanse i sentrum. Det er en satsning som er nokså kostbar i kroner og øre, så det vil være nødvendig med en gradvis gjennomføring. Det er imidlertid snakk om en tidlig investering i våre barns livsløp som det må legges til grunn at samfunnet på sikt vil være tjent med. Det vil ikke minst spare enorme samfunnsøkonomiske kostnader på sikt gjennom å redusere utenforskap og fremme helse nesten helt fra starten av, i en av de mest sårbare fasene i våre barns liv.
Signe Horn, generalsekretær, Voksne for Barn
Publisert i Dagsavisen 9. februar 2024
Publisert
• Sist oppdatert