Nei, politikere. Dere kan bare ikke kutte i tilbudet til barn og unge i utsatte bydeler.
Det er dyrtid, hvor mange barn og unge opplever en oppvekst preget av utenforskap, fortvilelse og til og med skam. Det er en oppvekst preget av klærne familien ikke har råd til, måltidene de må stå over og aktivitetene de ikke får være med på. Vi vet – vi vet – at dette er skadelig for barn og unges psykiske helse både på kort og lang sikt.
Det er også en tid hvor det har vært en alvorlig økning i ungdomskriminaliteten, også blant dem under 15 år, nettopp i noen av de områdene som nå rammes av kutt. Vi kan løse dette, det kan gå bra – men det er all grunn til å tenke at vi befinner oss på et avgjørende tidspunkt, hvor vi må gjøre de rette valgene og sette inn strategisk innsats.
Å kutte i det forebyggende arbeidet som alle har snakket om i alle politiske debatter om ungdomskriminalitet nå i høst, og som alle vet er nødvendig for å lykkes, kan bare ikke være en politisk mulighet.
Et utrolig uklokt selvmål
Når det nå er snakk om kutt i alt fra fritidsklubber og barnehager til helsesykepleiere og psykisk helsehjelp, er det så i direkte konflikt med hva bydelene trenger, at det ikke er til å tro. Når en storby til og med kutter i grunnleggende tilbud i en bydel med så store levekårsutfordringer som Søndre Nordstrand, er det snakk om et utrolig uklokt selvmål på framtidens vegne.
Det er også direkte i strid med akkurat de tiltakene ungdom i vårt nettverk sier er viktige for at utsatte barn og unge skal klare seg.
Mange mennesker står på som helter for å sikre at barn og unge i utsatte områder skal få en god og trygg oppvekst, for å motvirke de negative konsekvensene av dyrtid og familiefattigdom, og for å forsøke å snu utviklingen i ungdomskriminalitet. De fortjener heller ikke dette slaget i ansiktet.
Et eksepsjonelt rikt land
Jeg har sjelden blitt så opprørt eller sint over politiske prioriteringer, etter å ha levd tett på Oslo-politikken i en mannsalder. Det er dyrtid også for myndighetene, men i et eksepsjonelt rikt land er det selvsagt ikke slik at det ikke finnes handlingsrom.
Vi legger oss ikke opp i fordelingen av ansvar mellom byrådet og den politiske ledelsen i de ulike bydelene. Det er heller ikke vår sak om byrådet eksempelvis ønsker å kutte i eiendomsskatten. Det er imidlertid vår sak å reagere hvis politiske prioriteringer, uansett hvilke og uansett hvem som er ansvarlig, går på direkte bekostning av utsatte barn og unge.
De politiske prosjektene et byråd eller ulike bydeler skulle ha, må løses på måter som sikrer at barn og unge ikke betaler prisen.
Signe Horn, generalsekretær, Voksne for Barn
Først publisert av Avisa Oslo 1. desember 2024.
Synes du Voksne for Barn gjør en viktig jobb? Vi trenger deg på laget, Bli medlem!