Regjeringen foreslår et kraftig kutt i organisasjoners arbeid med psykisk helse i skolen. Det er dramatisk både for elever, skoler og organisasjoner.
I juni i år lanserte regjeringen sin Opptrappingsplan for psykisk helse for det neste tiåret. Det siste vi forventet, var at regjeringen straks ville gå i gang med å nedskalere og fjerne godt etablerte tilbud. Regjeringens kutt betyr at skoleprogram for psykisk helse, som er utarbeidet gjennom mange år og etablert på et stort antall skoler over hele landet, i løpet av kort tid vil bli kraftig svekket eller avviklet.
Tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen» ble iverksatt som del av en av de tidligere opptrappingsplanene for psykisk helse. Gjennom tilskuddsordningen har organisasjoner og andre aktører i samarbeid med kommuner og skoler, og med både elever, lærere og skoleledelse, utviklet tiltak som vi vet har god effekt og fyller et stort behov. At en ny opptrappingsplan innebærer at man dramatisk svekker et positivt tiltak fra en tidligere opptrappingsplan, virker rett og slett meningsløst. At regjeringen ikke engang vet helt hva den vil erstatte våre tilbud med, gjør det enda mer oppsiktsvekkende.
Psykiske helseutfordringer og lidelser er det viktigste helseproblemet blant barn og unge i Norge i dag. I tillegg til alle som sliter med alvorlige diagnoser, kommer de mange som opplever ulike nivåer av psykiske helseutfordringer, og som har et sterkt behov både for ulike lavterskeltilbud, og for å styrke egen kompetanse på psykisk helse.
Dette er med andre ord ikke et tidspunkt for å svekke arbeidet med barn og unges psykiske helse, eller for å fase ut ideelle organisasjoner. Det burde tvert om være et tidspunkt for å øke satsningen betraktelig. Mange av de aktuelle tiltakene burde være et viktig utgangspunkt for veien videre. Det er snakk om tiltak som kan være både effektevaluert og forsket på i flere omganger. Det er samlet opp kunnskap, kompetanse og verktøy som langt flere skoler burde få dra nytte av.
Vi er sikre på at den eneste måten vi kan motvirke problemet med økende psykisk uhelse, er at alle bidrar bredt med det vi kan best. En av organisasjonenes viktigste styrker er at vi har gode forutsetninger for å utvikle ny metodikk og nye måter å jobbe på. I tillegg er det viktig at vi alltid finnes som et supplement – som et tilbud som skal lette skolenes arbeid, ikke bli enda en belastning for lærere. Det gjør vi ved at vi ikke bare tilbyr et opplegg, men at vi aktivt følger opp skolene over tid, og enten gir systematisk opplæring av ansatte eller selv gjennomfører kurs i klasserommene.
Dette er ikke et tidspunkt for å svekke arbeidet med barn og unges psykiske helse, eller for å fase ut ideelle organisasjoner.
Statsbudsjettets post for «Psykisk helse i skolen» er på bare 22,8 millioner kroner inneværende år, men den finansierer et arbeid som når ut til et betydelig antall elever. Et kutt på 10 millioner vil nødvendigvis ramme hardt og bredt, og raskt få alvorlige konsekvenser for det tilbudet vi er i stand til å gi elever og skoler.
Vi spør oss om regjeringen vet hva den faktisk kutter. Det er snakk om program og tiltak som gir ungdommene verktøy for å ta vare på egen psykiske helse, og som gir skolene verktøy for å jobbe både med elevmedvirkning og et godt klassemiljø. I tillegg til å fremme psykisk helse, er flere av tiltakene designet for å bidra til å motvirke mobbing. Når den siste elevundersøkelsen viser at mobbingen har økt på alle trinn, står det nesten ikke til troende at regjeringen foreslår å svekke viktige tiltak.
I seg selv kan det være positivt at regjeringen ønsker å utarbeide en kompetansepakke til skolene. At de vil ta pengene direkte fra ideelle organisasjoner for å finansiere dette, er imidlertid en uventet og merkelig prioritering. I verste fall vil man erstatte et aktivt tilbud som organisasjonene gir til skolen, med et teoretisk læreverk som raskt vil legge enda mer av arbeidet over på skolene.
I sin egen opptrappingsplan for psykisk helse fra juni, skriver regjeringen at den «anerkjenner frivillige organisasjoners viktige samfunnsrolle», og at den ønsker å «skape gode rammevilkår». Når noe av det første regjeringen deretter legger opp til er å kutte en av de mest langvarige og systematiske satsningene fra mange organisasjoner, blir det vanskelig å spore sammenhengen mellom ord og faktisk politikk. Vi trenger ikke programerklæringer som dette. Vi trenger rom til å gjøre den jobben vi vet at vi kan gjøre godt.
Myndigheter og organisasjoner må stå sammen om et felles krafttak for den psykiske helsen til våre barn og unge. Da må regjeringen slutte å skade det gode samarbeidet.
Av Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn og Linda Berg-Hegglund, generalsekretær i Mental Helse
Publisert
• Sist oppdatert