Hvordan bør skoler markere Pride?

Oslo Pride markeres 20.-28. juni for stolthet og fellesskap, og mot skam og diskriminering.

Alltid stolthet, aldri skam

La oss begynne med dette: Alle barn og unge må få kjenne stolthet over hvem de er. Det er det Pride handler om.

Skam er en følelse av ydmykelse, skyld eller selvforakt som ofte oppstår når man føler at man har brutt en norm eller med en forventning. Skam kan gi følelsesmessig smerte, bidra til psykiske lidelser og føre til sosial isolasjon og ensomhet. Skam kan også føre til at en person undertrykker sider av seg selv, følelser eller behov i frykt for å bli diskriminert – som sin kjønnsidentitet eller seksuelle orientering. Kan vi egentlig se for oss en følelse som barn og unge i større grad burde være spart for enn nettopp skam?

Stolthet er den beste medisinen mot skam. Derfor heter det Pride.

Utdanningsdirektoratet har vært tydelige på at å markere Pride er i tråd med skolens verdier. Mer enn det: For en del av skolenes elever kan det være noe av det viktigste som skjer i løpet av skoleåret.

Det er viktig å huske at utgangspunktet er en lang historie med omfattende diskriminering av skeive, og et samfunn hvor skeive stadig utsettes for diskriminering for å være seg selv. Skeive rapporterer statistisk sett om dårligere psykisk helse enn majoriteten, og skeive barn og unge rapporterer oftere om mobbing enn andre.

Vi befinner oss med andre ord ikke på et slags nøytralt «nullpunkt». Vi befinner oss i en situasjon hvor mangfold, likeverd og ikke-diskriminering stadig er noe vi trenger å kjempe fram i mange sammenhenger – også i skolehverdagen.

Bildet er selvsagt langt mer dystert når man trekker inn det internasjonale perspektivet, og ser den negative utviklingen i andre land. Både skeive barn og unge og barn som vokser opp i regnbuefamilier, kan oppleve økende usikkerhet når grunnleggende rettigheter utfordres internasjonalt. Det er desto mye viktigere at vi gjør alt vi kan for at alle barn og unge i dette landet skal føle seg trygge, ikke minst i skolen.

«Er vi ikke trygge lenger?» Det er spørsmålet vi nylig hørte fra en elev som har et annet kjønn enn hun ble registrert med ved fødsel.

Derfor er en god, varm og inkluderende markering av Pride så viktig.

Regnbueflagget handler om stolthet og trygghet

Vårt syn er at alle barnehager og skoler bør heise regnbueflagget, som en enkel og tydelig markør av at de skal være trygge, gode og inkluderende steder for alle barn og unge.

Noen stemmer i debatten hevder at flagget på et eller annet vis representerer organisasjonen Fri. Det har ingen betydning her om man er enig eller uenig i hva Fri står for. Påstanden er uansett feil. Regnbueflagget innebærer ikke en tilslutning til en særskilt organisasjons synspunkter. Tvert om er det snakk om et universelt, internasjonalt symbol, og en uavhengig markering av likeverd, inkludering og fellesskap.

At noen kritikere forsøker å tillegge flagget en annen ideologisk valør, er enten en misforståelse, eller et villet forsøk på å tåkelegge flaggets faktiske betydning.

På et nivå er det faktisk så enkelt som at fargene har hver sin betydning: Rødt står for liv, oransje for helbredelse, gult for sollys, grønt for naturen, blått for harmoni og lilla for sjel / ånd. Flagget ble designet på bestilling fra Harvey Milk, Californias første åpent skeive folkevalgte, og ble lansert i 1978. Siden den gang har flagget vært et symbol på noe så grunnleggende som at alle mennesker har krav på likeverd og like rettigheter.

Vi er også kjent med at noen skoler som tidligere har flagget, har sluttet, eksempelvis etter et rektorbytte. Dette oppfatter vi som svært uheldig. Vi ber skoleledelsen på de skolene tenker over hvilket negativt signal det kan sende til elever som opplevde flagget som viktig – og mer enn det, på hva det har å si for opplevelsen av skolen som sådan som et trygt, godt og inkluderende sted for alle.

Det er ingen tvil om at mange barn og unge får med seg motstanden mot regnbueflagget, og at mange selvsagt vil oppleve denne motstanden som nært forbundet med de fordommene som stadig finnes i samfunnet. Å heise regnbueflagget handler ikke minst om at skolen skal være et fristed fra de fordommene.

Regnbuemarkeringer

Vel så viktig er det å sette av godt med tid i undervisningen. Som Udirs direktør Morten Rosenkvist skrev i VG 12. mai: «Norsk skole er bygget på verdier som inkludering, respekt for menneskeverd, likestilling og likeverd. Også læreplanene er helt tydelige på at skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer likeverd og likestilling.»

Og hvor er vel kunnskap mer nødvendig enn på et område som så ofte har vært preget av fordommer?

Noe av det viktigste er å lage en god og trygg arena som inkluderer barnas og ungdommenes stemmer om hva de ønsker for sin fremtid, om det så er i klasserommet eller på skoleomfattende markeringer. Regnbuemarkeringer hvor skoler samles på tvers for et felles, elevstyrt arrangement, med musikk, taler og andre positive og lystbetonte innslag, kan ha en enorm verdi for å løfte fellesskapet.

I klasserommet kan man benytte refleksjonsoppgaver, f.eks. om betydningen av regnbuens farger (som beskrevet ovenfor), eller om hvordan språket vi bruker er viktig for hvordan andre har det. Dessverre er «homo» fortsatt et av de mest brukte skjellsordene i skolegårdene. Det er noe av det som gjør det så viktig å bruke Pride som den muligheten det er til å formidle kunnskap, og til å bygge fellesskap, forståelse og samhold.

Fokus må være på identitet og kjærlighet, eksempelvis ved at elevene lager identitetsstjerner eller collager som beskriver hvem de er, og som de kan dele med hverandre med stolthet. Man kan velge aktiviteter og øvelser som hjelper elevene til å finne ut hva man har til felles og hva som er forskjellig – og til å snakke om hvordan vi likevel kan være venner og like hverandre.

De voksnes rolle

Hvis man selv ikke er skeiv, anbefaler vi at man søker kunnskap og lærer seg om skeiv identitet, og om utfordringer for den psykiske helsen for barn og unge som vokser opp med en kjønnsidentitet som kan gå på tvers av forventningene eksempelvis i familien.

Det er samtidig viktig å være bevisst hvilke begrep man selv bruker, og å vise både gjennom ord og handlinger at det er rom for alle. Det betyr blant annet at man ikke bør anta at alle man snakker med er heterofile, og at man bør unngå å dele inn i jente- og guttegrupper.

Som lærer eller annen voksenperson må man alltid være forberedt på å håndtere uttalelser som kan være skadelige for noen. En negativ eller hatefull uttalelse rettet mot en elevs identitet, må aldri være ubesvart. Det handler om å vise at man bryr seg, og aldri vil la noen stå alene i møte med fordommer eller hat. Som et minimum må slike uttalelser møte motstand, eventuelt også brukes som et utgangspunkt for læring.

Voksne trenger å vise at man er en trygg og støttende person, uansett hva barnet eller ungdommen står i. Man trenger å lytte til barn og unges erfaringer, eksempelvis om mobbing eller ulike former for utestengning, uten å avfeie eller bagatellisere dem.

Så handler det selvsagt om å bry seg hele året, ikke bare i juni. Alle barn fortjener å vokse opp i et samfunn der mangfold løftes fram og ikke hysjes ned – hele året.

God Pride!

Truls Wickholm, generalsekretær, Voksne for Barn

La prideflagget vaie! JA TIL EN TRYGG SKOLE FOR ALLE: Signer oppropet: Ingen skoler skal nektes å flagge for menneskeverd! >>