Norske lærere får velfortjent ros for å ha gått over til hjemmeundervisning over natten, men det har også satt søkelys på noen viktige utfordringer norsk skole har og som vi ikke må glemme når dette er over.
Tekst: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn Foto: Colourbox
«Jeg synes det har vært godt med hjemmeskole. Da slipper jeg å være sammen med så mye folk. Nå får jeg konsentrert meg, jeg gjør mye mer skolearbeid enn jeg fikk gjort på skolen, og jeg er mye roligere inni meg». (Jente, 17)
16.mars gikk Norge i dvale, og at dette har vært en vanskelig tid for mange barn og unge hersker det liten tvil om. Likevel kan det være nyttig at vi også tar med oss nyttig kunnskap og innsikt denne tiden har gitt oss og som er unik for vår generasjon. Og uten tvil er det slik at hjemmeundervisningen for mange elever også har hatt mange positive sider. Dette er lærdom vi må ta vare på.
Voksne for Barn har kontakt med tusenvis av elever, ansatte i skolen og i apparatet rundt gjennom hele skoleåret. Det har vi også hatt i tiden med hjemmeskole. Selv om mange selvfølgelig har støtt på utfordringer melder de fleste om at det elevene savner mest er den sosiale kontakten med venner og lærere og selve skolearbeidet trives de fleste godt med å gjøre hjemme. Noen forteller at de konsentrerer seg bedre, de jobber mer effektivt fordi de får mer søvn om morgenen. De har mindre prestasjonsangst og mindre sosialt press. De har også mer fokus på fysisk aktivitet.
Må følge opp elever på en ny måte
«Jeg synes det er lettere å vite hva jeg skal gjøre i fagene, det er lettere å konsentrere seg, og jeg føler at jeg får enda bedre oppfølging og at jeg har fått personlig kontakt med læreren. Lurer jeg på noe er det bare å chatte eller ringe.» (gutt, 15)
Mange melder om at de har fått bedre kontakt med læreren sin, en relasjon vi vet er avgjørende for at elever skal trives på skolen. Lærere forteller også at de har fått en bedre innsikt i elevene. Det har vært enklere å tilpasse undervisning når man har mer kontakt med elevene en til en.
Denne tiden har også satt søkelys på rutiner for oppfølging av elever. De som ikke har hatt gode rutiner for samarbeid og hatt en tydelig ansvarsfordeling har møtt utfordringer og mange har måttet jobbe for å få til bedre systematikk og klargjøre de ulike aktørenes rolle tydeligere. Selv om dette har vært dyrekjøpt lærdom og erfaring er dette noe mange skoler utvilsomt vil ta med seg videre.
Melder om mindre stress
En rådgiver på en videregående skole forteller oss at mange skoleelever over flere år har rapportert om stort skolestress som både har gått ut over den psykiske helsen og skoleprestasjonene. Covid-19 pandemien var en helt ny situasjon verken samfunnet eller skolen var forberedt på og for mange var de første ukene preget av uklarhet og uforutsigbarhet. Mange forholdt seg til den vanlige timeplanen, lærerne var opptatt av sine fag og kjørte på med vurderinger det både var vanskelig og uhensiktsmessig å gjennomføre. Etter hvert innså skolelederne at lærerne var nødt til å koordinere seg bedre og gi elevene større oppgaver over lengre tid som ga de mulighet til større refleksjon og fordypning. Nå har stresset blant elevene gått ned, forteller rådgiveren.
Når elevene i tillegg slipper stresset rundt det sosiale, noe vi vet mange unge sliter med, finner de roen, og klarer å fungere bedre faglig. Dette forteller oss noe om hvor viktig det er at skolene i fremtiden også har fokus på mer enn bare fag i fremtiden, også på at elevene skal trives.
Viktig lærdom
Mange har fokusert på at tiden uten barnehage og skole har vært krevende for de som har en vanskelig hjemmesituasjon. Det er det all grunn til å ta på alvor. Utfordringene deres går ikke over så snart skolen åpner igjen, de vil ha det akkurat like vanskelig i sommerferier, til jul og i andre ferier. Barna vi vet sliter på hjemmebane må få all verdens oppmerksomhet og oppfølging fremover.
Samtidig må vi ta innover oss at det er vel så mange som har funnet en ro, følt seg sett og kanskje for første gang opplevd at de har mestret skolen skikkelig
Når dette er over kan vi ikke bare gå tilbake til status quo, og haste gjennom tapte læringsmål. Det må settes av tid til å virkelig evaluere det vi nå har vært gjennom, slik at vi kan nyttiggjøre oss ny kunnskap som kan forbedre skolehverdagen for alle elever i årene som kommer.
Publisert
• Sist oppdatert