Krise for barn og unges psykiske helse

Regjeringen la i dag frem opptrappingsplanen for psykisk helse. Møter opptrappingsplanen krisen, er det nok?

Voksne for Barn har hatt betydelige forventninger til følgende områder som gjelder
barn og unges psykiske helse:

1. Hvordan ivaretas en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.
2. Hvordan skal ventetiden i spesialisthelsetjenesten kortes ned.
3. Hvordan sikres alle barn og unge lavterskel tilbud, uansett hvor i landet de bor.
4. Hvordan skal tidlig innsats bli mer enn festtaler gjennom å styrke arbeidet med psykisk helse på skoler og i barnehage, de arenaer der alle barn og unge befinner seg.
5. Hvordan gis god støtte og veiledning til foreldre.
6. Hvordan ivaretas brukerkunnskap fra barn og unge i sårbare livssituasjoner.
7. Hvordan barn kan som pårørende best sikres gode og helhetlige tjenester og tiltak.
8. Hvordan sørger vi for en god og trygg digital hverdag for alle barn.
9. Hvordan styrke brukerorganisasjonene slik at de kan bidra med viktig brukerkunnskap og -erfaring.

Reduserte bevilgninger

Planen som ble presentert i dag er en plan for hele befolkningen, men Kjerkhol løfter spesielt frem hvor viktig det er å bygge god psykisk helse hos våre barn og unge. Hun peker også på barnehage, skole og fritidssektoren som viktige arenaer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det er Voksne for Barn glade for og enige i. Samtidig er vi i en situasjon hvor vi og andre bruker- og interesseorganisasjoner som lenge har bidratt på disse arenaene, har fått kraftig reduserte bevilgninger, både i drifts- og aktivitetstilskudd. Det får drastiske konsekvenser for organisasjoner som bidrar med lavterskel helsefremmende og forebyggende tilbud, som er lett tilgjengelige der folk bor. Akkurat det helseministeren presenterer som to av tre satsingsområder i planen.

– Det skurrer derfor litt i ørene når Kjerkhol sier at man skal styrke arbeidet med psykisk helse i skolen og vi, som har jobbet med helsefremmende tiltak i skolen i mange år, nå risikerer å måtte kutte i tilbud som vi vet er både etterspurt og har effekt for elever og ansatte i skolen, sier Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn.

Voksne for Barn er glade for at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til psykisk helse med tre mrd. Kroner i perioden 2023–2033. og at det øremerkes 150 mill. kroner til styrket døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne av den økte grunnfinansieringen for sykehusene. Men dette er dessverre langt i fra nok. Skal regjeringen nå målet om en 25 prosent reduksjon i selvrapporterte psykiske helseplager er det særlig viktig med en sterkere, mer systematisk og målrettet satsing på psykisk helsearbeid i skole og barnehage.

Fra vondt til verre

Voksne for Barn ba i 2015 Stortinget om en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Vi ønsket tverrfaglige og lett tilgjengelige tjenester, god samordning mellom forvaltningsnivåer, brukermedvirkning samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler. Vi hadde den gang store forventninger som dessverre er ikke innfridd. Planen var på ingen måte en reell opptrappingsplan. Den manglet både et tydelig mål og konkrete tiltak for en reell bedring av barn og unges psykiske helse. Planen beskrev sentrale utfordringer, men ga få svar og hadde ikke noe felles overordnet mål for barn og unges psykiske helse. Det fulgte ikke heller noen midler med planen.

Siden den forrige såkalte «opptrappingsplanen» for psykisk helse ble lagt frem har det gått fra vondt til verre når det gjelder den psykiske helsa til barn og unge. Selv om det rapporteres om stadig flere barn og unge som sliter vet vi at langt fra alle kommuner i landet har et lavterskeltilbud. Ventetiden spesialisthelsetjenesten (BUP) har økt til rundt 50 dager i snitt. Dette er alt for lang tid for et barn som venter på hjelp og særlig alvorlig er det at helseforetakene varsler store kutt i det psykiske helsetilbudet for barn.

Voksne for Barn får hver uke innspill fra våre ungdommer i Ungt nettverk og i vårt ungdomspanel der de er opptatt av at konsekvensene når barn og ungdom ikke får den hjelpen de trenger, kan være fatale. De forteller om lav selvfølelse, selvskading og opplevelse av å stå utenfor fellesskapet. De får ikke den psykiske helsehjelpen de trenger, hvilket i aller verste fall kan føre til rusmiddelavhengighet og/eller selvmord.

– Slik kan vi absolutt ikke ha det og opptrappingsplanen slik den foreligger svarer på noen, men langt nær alle de utfordringer vi og våre ungdommer opplever, sier generalsekretær Signe Horn som oppfordrer partiene på Stortinget til å foreta en styrking av innsatsen rettet mot barn og unge.

Betydningen av foreldre

Voksne for Barn vil også påminne om et område som ikke ble løftet frem ved presentasjonen
av opptrappingsplanen:

Foreldre er de viktigste personene i barns liv. Familien og foreldre har stor betydning for hvordan barn har det her og nå, for barnets utvikling og for hvordan det går videre i livet. Stabile og trygge foreldre som kan gi god omsorg er et godt utgangspunkt for en positiv utvikling hos barnet, med emosjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordringer. Som samfunn må vi legge til rette for at foreldre settes i stand til å fylle sin rolle slik at barna får den omsorgen de trenger.

Alle foreldre opplever at det til tider er vanskelig å strekke til. For noen foreldre kan utfordringer og belastninger påvirke foreldrekapasiteten slik at det får konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse. Rus, psykisk og fysisk sykdom, å leve med lav inntekt eller være arbeidsledig skaper stress i familien og kan i alvorlige tilfeller føre til omsorgssvikt og vold.

Foreldrestøtte er derfor et av de viktigste forebyggende tiltakene for å redusere vold, overgrep og omsorgssvikt. Foreldrestøttende tiltak kan bidra til å gjøre foreldre tryggere i foreldrerollen. En plan for psykisk helse må derfor også ta for seg dette.

Den forrige opptrappingsplanen for psykisk helse fra 2019 fikk berettiget kritikk for å ha få svar og uklare mål. Regjeringen skal ha ros får denne gangen å sette konkrete mål for opptrappingsplanen. Voksne for Barn lover å følge med på om opptrappingsplanen denne gangen ikke bare blir store ord, men en konkret og helt livsnødvendig satsing, sier Signe Horn.