Mobbing i barnehagene er et problem det er delvis tabubelagt å snakke om. Vi liker ikke å se for oss at små barn kan mobbe – eller at de barnehageansatte kan gjøre det.
Hvis vi ikke reparerer situasjoner med mobbing i barnehagen, kan det imidlertid få store konsekvenser både for den som rammes av mobbing og for den som utøver den.
Det er ingen tvil om at den som rammes av mobbing, har krav på å tas vare på og beskyttes mot mobbingen. Man kan ikke snakke om «ofre» eller «overgripere» når det er snakk om barn og unge, men heller se på dynamikkene i barnegruppa som de voksne har ansvar for. Når et barn mobber, er det gjerne fordi barnet ikke har blitt møtt på egne følelser og egne behov. Barnet forstår ofte heller ikke den skaden det gjør på andre.
Det forebyggende arbeidet må stå i sentrum. I henhold til barnehageloven er barnehagene forpliktet til å jobbe systematisk med forebygging av mobbing, men mangler ofte ressurser og kompetanse til å gjøre dette arbeidet. Dette krever en satsning fra myndighetene. Nær en tredjedel av barnehageansatte har ikke relevant utdanning. Man kan derfor ikke ta for gitt at alle ansatte har forutsetninger for dette arbeidet uten at man satser aktivt på kompetanseheving og styrking av personalet.
7,5 % av de ansatte i barnehagen mente at barna selv var i skyld i at de ble mobbet. Tallene kan peke på en forståelse som er individfokusert og i mindre grad systemfokusert. Det er behov for å tydeliggjøre de voksnes ansvar og bidrag til det psykososiale miljøet. Barnehageansattes evne til å inngå i gode relasjoner med barna, støtte leken og inspirere, og legge til rette for god gruppedynamikk, er avgjørende for at barna skal oppleve seg inkludert, og for at man skal kunne forebygge mobbing.
Samtidig vet vi at en stor andel av krenkelser i barnehagene skjer fra ansatte; dette gjelder hver femte klage som mobbeombudene mottar. Dette understreker behovet for god nok kompetanse på barns utviklingsbehov og holdninger overfor barn hos de ansatte, samt gode rutiner fra hvordan man melder fra om og håndterer ansatte som krenker barn.
I dag er klageordningen i mobbesaker langt svakere i barnehager enn for skoler. Kommunene er eiere av barnehagene, men skal samtidig behandle klagene. Vi mener dette båndet er for tett til å ivareta barnet i de tilfeller hvor barnehagenes aktivitetsplikt ikke blir fulgt opp.
Voksne for Barn mener
- Kampen mot utenforskap må begynne i barnehagen.
- Som den største premissleggeren for hvilken kompetanse som er til stede i barnehagene, må barnehagelærerutdanningen vektlegge metoder for inkludering og arbeid med anerkjennende kommunikasjon.
- Alle barnehageansatte må ha grunnleggende kompetanse til å jobbe med sosial-emosjonell utvikling, relasjoner og inkludering i barnegruppen.
- Alle barnehageansatte må ha kompetanse til å identifisere mobbing blant små barn, og redskap til å håndtere den på måter som ivaretar både den som rammes og den som utøver mobbingen. Utdannelsen må ta utgangspunkt i ny forskning om hva mobbing er, hvordan den kan oppstå og hvordan den kan forebygges.
- Det må lovfestes en klageadgang i mobbesaker på lik linje som i skolen (opplæringsloven § 9 A-6). Klagene må ikke gå til kommunene, men til statsforvalteren som en uavhengig instans.