Det er grunn til å frykte at dette blir klasseskillenes sommer. Med ni ukers skoleferie har Oslo kommune løst et problem for seg selv, men skapt problemer for mange andre.
Politikerne må aldri igjen tillate at en kommune har så lang sommerferie som ni uker. Dette vitner om en mangel på forståelse for hvordan vanlige folk lever livene sine. Det går simpelthen ikke opp for mange. Vi som har med barn og unge å gjøre, krever at myndighetene planlegger bedre enn dette.
Det minste Oslo kommune bør sørge for nå, er at alle familier får «ranselpost» eller informasjon via app om tilbudene som finnes lokalt og hva man kan gjøre, spesielt alt som er gratis. Ikke alle familier er like ressurssterke med tanke på å finne fram på ulike nettsider. Alle familier med innvandrings- eller flyktningbakgrunn har heller ikke tradisjon for sommerferie helt som den norske, og kan trenge litt drahjelp. Barn må få gode opplevelser i sommerferien, og foreldre må få slippe dårlig samvittighet.
Det er verst for dem som har det vanskelig økonomisk fra før. Det er grunn til å frykte at dette blir klasseskillenes sommer. Mens mange er fortvilt over at de ikke får pass i tide, har andre verken råd til ferie eller pass. Samtidig som mange planlegger en skikkelig sydenferie for første gang siden pandemien, kjenner mange på at det vil bli en lang ferie i en tid med økende kostnader.
Slik situasjonen er, er det fint for oss alle å være litt nabokjerring og nabogubbe i sommerferien – å ha et blikk på hvordan andre familier har det, og om man kan hjelpe hverandre fram med tips og ideer. Hvis familien din skal noe morsomt en dag, inviter gjerne med noen! Nettsiden ungfritid.no gir en oversikt over hva som skjer i nærområdet, og bua.io hvor man kan låne utstyr til sport og fritid. Å låne utstyr har blitt den nye normalen. Det er fornuftig på mange måter, også i et gjenbruksperspektiv. Her er det bare å kaste seg på og bruke tilbudene så godt man kan.
Så er det viktig å huske at det mest avgjørende for barn er å ikke bli gående alene, men å føle at de hører sammen med noen. At de får gjøre noe fysisk sammen med andre barn, om det bare er å spille fotball eller dra på stranda.
Det hører med til historien at feriene våre bygger på tradisjoner fra det gamle jordbrukssamfunnet, hvor mor var hjemme og man brukte sommeren på gården. Det var sånn jeg vokste opp. Jeg plukka jordbær, plantet skog, tok opp nypoteter og luket gulrotåkeren hele sommeren, og badet på ettermiddagen. Men sånn er det ikke i dag. Nå jobber både mamma og pappa. Da risikerer man at sommeren blir preget av lange dødperioder. Bysommer kan være fint, men det kan også bli litt mange uker med asfalt.
Det er veldig bra med lokale kommunale tiltak som sommerjobb, sommerleir og sommerskole, men mange barn og unge vil uansett ende opp med mye dødtid. Generelt har barn mye større behov for noen fridager i løpet av året, enn åtte-ni uker hvor de opplever lite.
Til foreldrene vil vi si dette: Senk skuldrene. Det viktigste er å tilbringe tid med barna. At de husker foreldrenes kjærlighet og omsorg fra oppveksten, er mye viktigere enn hvor mange ferieminner de har fra Kreta.
Signe Horn, generalsekretær, Voksne for barn
Publisert
• Sist oppdatert
