Psykisk helse i skolen

I læreplanverket står det: «Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse […]». Dette gir skolen og lærerne et forpliktende mandat til å ivareta elevens psykiske helse og bidra til dannelse av hele mennesket. Imidlertid står det ikke noe om hva lærerne skal gjøre slik at elevene tilegner seg denne kompetansen.

Det økende problemet med ufrivillig skolefravær understreker betydningen av å jobbe forebyggende og helsefremmende med psykisk helse, inkludering og livsmestring i skolen. Tiltak mot mobbing og frafall, og tiltak for bedre læring og bedre psykisk helse, må sees i sammenheng. Arbeidet må være tuftet på medvirkning – eleven som aktør – og på skoleomfattende tiltak, det vil si tiltak og helhetlige planer på alle nivåer i skolen.
Det må ikke minst arbeides bevisst og systematisk med å skape et klassemiljø som fremmer inkludering, psykisk helse, tilknytning og trygghet. Lærere må ha verktøy, kompetanse og kapasitet til å identifisere utfordringer i klasserommet, om det så er mobbing, eller barn som bare trenger det lille ekstra. En viktig del av dette arbeidet er en mer helhetlig gjennomføring av det tverrfaglige temaet livsmestring (se eget kapittel).

Dette innebærer at psykisk helse og psykisk helsefremmende arbeid må vektlegges mer i lærerutdanningene, blant annet med vekt på kunnskap om hva som fremmer god psykisk helse, ferdigheter i å tilrettelegge for dette, øvelse i relasjonskompetanse (herunder anerkjennende kommunikasjon), positiv klasseledelse og utviklingspsykologi, og mer trening i foreldre-/skole-hjem-samarbeid. Det må være mulighet for relevant faglig påfyll/etterutdanning.
Det satses noe på arbeid med livsmestring og psykisk helse i undervisningen, men dette temaet har enda mindre søkelys på skolefritidsordningen. Dette innebærer ubrukte muligheter. For mange elever er den egentlige skolestarten på SFO (AKS i Oslo). Det kan være en hard overgang fra den trygge tilværelsen i barnehagene, til mer av et frislipp på SFO. Det er behov for å styrke satsningen på psykisk helse og livsmestring på SFO, og sammenhengen mellom arbeidet i skolen og SFO på dette området.

Det pedagogiske opplegget på første trinn må prioritere lekbasert læring, med en høyere andel barnehagelærere enn i dag, slik tanken med Reform97 opprinnelig var. Det bør også være leksefritt i alle fall det første året, da lekser på dette stadiet – med unntak av lesetrening – ikke gir noen vesentlig positiv læringsgevinst. Mer fokus på lek og sosial og emosjonell utvikling det første året vil trygge elevene på overgangen mellom barnehage og skole, og kunne bidra til å fremme psykisk helse. Samtidig må lærertettheten være god nok til å ivareta at hver enkelt elev opplever mestring både faglig og sosialt.

Lærere rapporterer å ha altfor lite trening i foreldre-/skole-hjem-samarbeid fra utdanningen, selv om dette er avgjørende for å kunne styrke laget rundt eleven. Samtidig må skolehelsetjenesten rustes opp, og blant annet settes bedre i stand til å identifisere elever med behov for psykologisk oppfølging.

Voksne for Barn mener

• Hver skole må utarbeide en plan for helsefremmende og forebyggende tiltak for god psykisk helse, livsmestring og inkludering for alle elever.
• Det må gjennomføres et kompetanseløft i psykisk helse og livsmestring blant de ansatte i barnehage, skole og SFO.
• Det må etableres nasjonale standarder med kompetansekrav og bemanningsnorm både for skole og SFO, herunder krav om flere 100%-stillinger for SFO-ansatte (kombinert med arbeid i skolen).
• Det må lovfestes et krav om minst én miljøterapeut på hver skole.
• Det må utarbeides en nasjonal veileder for oppstart i SFO for skolestarterne.
• Det må innføres en egen utdanning, med bachelorgrad, for SFO.
• Laget rundt læreren må styrkes. Det bør blant annet utarbeides en bemanningsnorm for helsesykepleiere på minimum ett årsverk per 150 elever i grunnskolen, og per 400 elever på videregående skole.
• Også andre støttesystemer i skolen (rådgivertjeneste, miljøtjeneste, PPT) må tilføres mer ressurser, slik at de både kan være mer tilgjengelige og ha mer tid til systemrettet arbeid.
• Alle skoler og barnehager må ha en plan for hvordan man jobber med foreldre (skole-hjem-samarbeid), spesielt i krevende situasjoner.

Siste medieutspill