Gjennom kartleggingsskjemaet fra Thomas Nordahl og Høgskolen Innlandet forteller man indirekte barn at den eneste måten man kan oppføre seg «riktig» på er ved å undertrykke følelser de alle sammen kjenner på hver eneste dag. Det er ikke forsvarlig.
Teksten ble opprinnelig publisert i Dagsavisen 23.01.2020
Tekst: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn Foto: Colourbox/Bo Mathisen
Vi er mange som har latt oss ryste av kartleggingsskjemaene fra Høgskolen i Innlandet de siste dagene der barna bes om blant annet å evaluere seg selv med sure- og smilefjes.
I kjølvannet av at dette ble kjent opplever vi at Thomas Nordahl og HINN tilsynelatende ikke tar innover seg at det ikke er sure- og smilefjesene i seg selv som skaper bekymring, men skjemaene i sin helhet og utsagnene barna må ta stilling til.
Undersøkelsen tar for seg et veldig smalt område av barns sosiale ferdigheter. Det svarene hovedsakelig vil kunne si noe om er i hvilken grad barna klarer å regulere egne følelser. En forutsetning for å få til det er at man klarer å håndtere og bearbeide de følelsene som oppstår. Det må barn lære og øve på, og det er en kontinuerlig prosess. Gjennom skjemaet sidestiller man følelser og situasjoner, og omtaler vanskelige følelser på negativ måte. Det kan gå ut over elevenes emosjonelle utvikling og selvfølelse. Allerede sårbare barn er spesielt utsatt.
Sosial, emosjonell og faglig kompetanse henger tett sammen. Vi vil aldri kunne få noe godt svar ved å løsrive et av områdene for isolert å kartlegge hvor dyktige barna er. Uten noen annen form for undervisning eller veiledning vil man gjennom dette skjemaet indirekte fortelle barn at den eneste måten man kan oppføre seg «riktig» på er ved å undertrykke følelsene de alle sammen kjenner på hver eneste dag. Det er ikke forsvarlig.
Voksne for Barn har gjennom skoleprogrammet Zippys venner jobbet med systematisk opplæring i sosiale, emosjonelle og relasjonelle ferdigheter i norsk skole i over ti år. Over 80 000 barn gjennomfører hvert år programmet. Vi vet at dette skjemaet vil oppleves problematisk og kontraproduktivt for mange.
Vi er i kontakt med mange skoler, og ikke minst lærere, som har stor interesse for psykisk helse, men dessverre møter vi også mange som ikke har kompetanse til å kunne følge opp en slik undersøkelse på en tilstrekkelig måte.
Psykiske lidelser koster samfunnet vårt 50 prosent mer enn all kreftsykdom. Står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. Psykiske plager og lidelser er også det viktigste helseproblemet blant barn og unge i Norge i dag.
At en tungvekter som Høgskolen Innlandet opptrer så ubetenksomt i møte med dette er urovekkende.
Publisert
• Sist oppdatert