Tredje innspillsrunde

Livsmestring innføres i skolen fordi man ønsker å bedre folkehelsen og elevenes evne til å takle motgang og utfordringer. Utkastene som foreligger vil ikke gi en slik effekt.

Bakgrunnen for å innføre det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring er at man ønsker å bedre folkehelsen og elevenes evne til å takle motgang og utfordringer.

Voksne for Barn er bekymret for at opplæringen ikke kommer til å gi ønsket effekt fordi:

•  Forslaget sikrer ikke en helhet eller systematikk i opplæringen i temaet
•  Det grunnleggende i temaet – kunnskap om følelser og hvordan håndtere dem – mangler
•  Det er lite forpliktende formuleringer i utkastet, noe som gjør det lett å bortprioritere
•  Med unntak av samfunnsfag og utdanningsvalg er det manglende kobling fra det tverrfaglige temaet til kjerneelementene i fagene

For å sikre en helhetlig og systematisk opplæring mener Voksne for Barn at:

• Det må bestemmes hvilket/hvilke fag som skal ta ansvar for å lære elevene om følelser, og denne opplæringen må starte tidlig i skoleløpet
• Det må defineres gjennomgående ferdigheter i temaet som må integreres i alle fag. Her kan man f.eks. ta utgangspunkt i Verdens Helseorganisasjons ferdigheter «Life skills for skills-based health education»
• Det må sikres at disse ferdighetene integreres i læreplanmålene i det videre arbeidet

Det grunnleggende er emosjonell kompetanse

Emosjonell kompetanse er grunnstenen i en god psykisk helse, og grunnlaget for utviklingen av empati. Å lære om følelser og hvordan vi kan håndtere dem hos oss selv og andre er grunnleggende for at resten av temaet skal få noen effekt. Forskning i norske skoler viser at elever som har jobbet systematisk med emosjonell kompetanse har flere positive mestringsstrategier, bedre sosiale ferdigheter, bedre klassemiljø, mindre mobbing og bedre faglig fungering – sammenlignet med elever som ikke har jobbet systematisk med dette (Holen, 2012).

Emosjonell kompetanse handler blant annet om:

• Å identifisere og sette navn på følelser – hvilke følelser har vi, hvordan kjennes de i kroppen
• Å gjenkjenne følelser – hos seg selv og andre
• Å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger
• Å forstå at følelser er naturlige, hvordan de påvirker oss, og at vi kan påvirke dem
• Å regulere følelser og tåle å stå i ubehagelige følelser
• Å finne verktøy og strategier for å mestre følelser, endringer og dagliglivets utfordringer – å vite hva man kan gjøre for å få det bedre

Vi kan ikke se at noen av fagene dekker dette – bortsett fra litt i utdanningsvalg på ungdomstrinnet – men dette er for lite og for sent – opplæringen må starte i første klasse på barneskolen.

For å sikre at elevene får grunnleggende opplæring om følelser anbefaler vi at det nedfelles i kjerneelementene i ett eller flere fag allerede fra 1.-4 trinn. Aktuelle fag kan være naturfag (under kjerneelement «Kroppen som system» – her finnes allerede temaet «Sansene» på 1.-4 trinn og «signalsystemer» på ungdomstrinnet), kroppsøving (å bli kjent med kroppen handler også om å bli kjent med følelsene; «psykisk trening» i tillegg til fysisk trening) og KRLE (for å fungere i et sosialt fellesskap på tvers av kulturer, livssyn, erfaringer, temperament og personlighet, vil det være viktig med et felles språk og en felles forståelsesramme for følelser, for å utvikle empati, toleranse og respekt for ulikhet.) Det kan også være andre fag, men poenget er: det er dekket for dårlig per nå, og må dekkes bedre.

Det må også vedlikeholdes, og tilpasses elevenes ulike alderstrinn – man har ikke lært det «en gang for alle». Hverdagsutfordringene utvikler seg med alderen, og man kan stadig utvikle en bredere vifte av mestringsstrategier.

 RVTS Sør har laget undervisningsopplegget «LINK – livsmestring i norske klasserom». Det er ikke tilfeldig at grunnlaget her er «følelsesskolen». Deretter følger «jeg og de andre», og til slutt «på godt og vondt».

 Vi vil spesielt advare om å ta opp vanskelige temaer hvis ikke elevene har en grunnleggende begrepsramme å sette ting inn i og har en bevissthet om at det går an å gjøre noe med vanskelige situasjoner for å få det bedre.

 Vi anbefaler at man i den videre prosessen engasjerer noen med kompetanse på dette for å sikre at emosjonell kompetanse blir dekket på en forsvarlig måte i de nye læreplanene. 

Gjennomgående ferdigheter i alle fag

Akkurat som man øver på ferdigheter i matematikk, må man øve på ferdigheter i livsmestring, og da må man vite hvilke ferdigheter man skal øve på. For at det skal bli en helhet og systematikk i opplæringen i temaet, mener vi at de samme ferdighetene må gå igjen i alle fag. Da blir det også lettere for elevene å overføre læringen i ett fag til et annet.

Voksne for Barn mener at:

• Det må defineres hvilke ferdigheter som skal læres
• Ferdighetene må øves på igjen og igjen for å gi noen effekt
• Det er de samme ferdighetene som skal læres uavhengig av tema og fag

For å ta et aktuelt eksempel: seksuell trakassering. Følgende ferdigheter er (blant annet) viktige for å unngå dette: kunne tolke andres signaler, å kunne ta hensyn til andre følelser, kunne gi uttrykk for egne følelser, ferdighet i å si fra, hevde seg selv, si nei, ha respekt for forskjellighet, kunne analysere normer, bygge selvtillit, ha bevissthet om egne rettigheter og verdier, ha evne til å se seg selv og hvordan man virker på andre, kunne håndtere egne følelser på hensiktsmessige måter.

Dette handler om grunnleggende sosiale og emosjonelle ferdigheter. Disse kan læres – og de kan læres og øves på i mange ulike sammenhenger, knyttet til mange ulike temaer og alle fag. I mange andre land enn Norge har man mye erfaring med systematisk opplæring i dette.

Vi tenker at det hadde vært hensiktsmessig å definere hvilke ferdigheter man skal lære på det nåværende tidspunkt. Det vil gi en helt klar retning på det videre læreplanarbeidet, og bøte på noen av den systematikken og helheten som nå mangler (og fortsatt kommer til å mangle hvis man ikke gjør noe).

En mulighet er å bruke Verdens helseorganisasjons liste over Life Skills (PDF) som utgangspunkt. Disse ferdighetene brukes verden over i forbindelsen med opplæring i Skills for Health (omfatter både fysisk og psykisk helse). Dette er også en måte å konkret knytte den overordnede delen av læreplanen ned i fagplanene.

Ferdigheter må integreres i de kommende fagplanene

Voksne for Barn er bekymret for at det tverrfaglige temaet blir stående på «utsiden» i læreplanene og ikke blir godt nok integrert i læreplanmålene.  Det er essensielt at det settes mål i fagplanene hvis man skal forvente noen utvikling av livsmestringsferdigheter. 

Vi tror at det vil være enklere for de kommende læreplangruppene å integrere temaet i fagplanene hvis man tar utgangspunkt i ferdigheter, f.eks. de fra WHO (over), da ferdighetene kan kobles til alle temaer man jobber med i fagene. Hvis man kun tenker temabasert, blir det vanskeligere å integrere i fagene.

Vi henstiller om at man finner en måte å sikre at temaet blir integrert i læreplanmålene i fag.

For lite forpliktende formuleringer

Vi vil i de følgende synliggjøre at formuleringene som brukes er lite forpliktende, og komme med forslag til endringer:

Arbeidslivsfag:

«Når det gjelder folkehelse og livsmestring og området som omhandler mellommenneskelige relasjoner bidrar faget gjennom praktisering av kommunikasjon, samarbeid, inkludering og samspill i et arbeidsfellesskap.»

Bytt ut med: skal elevene få opplæring og veiledning i

Engelsk:

«Det gjelder blant annet når de gir uttrykk for egne ønsker, meninger, synspunkter og følelser i kommunikasjon og samhandling med andre på målspråket.»

Bytt ut med: Elevene skal få opplæring i å gi uttrykk for egne ønsker, meninger, synspunkter og følelser i kommunikasjon og samhandling med andre på målspråket

Norsk:

«Gjennom arbeid i faget utvikler elevene evnen til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Det gir grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, erfaringer og meninger»

Bytt ut med: Elevene skal lære å gi uttrykk for egne følelser, erfaringer og meninger, og kommunisere på en anerkjennende måte med andre. 

Geografi, Historie, KRLE:

Geografi: «Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring kommer ikke direkte til syne i kjerneelementenes sentrale innhold, men det vil likevel være naturlig å jobbe med temaer som for eksempel psykisk helse i forbindelse med levekår og sosial ulikhet, og globalt medborgerskap.»

Historie: «På samme måte handler spørsmålet om hvordan mennesket har definert seg selv og blitt definert, under samme kjerneelement (mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid), om livsmestring, fordi det kan knyttes til både undertrykking, selvforståelse og kamp for eget verd og rettigheter.»

KRLE: «Folkehelse og livsmestring kan knyttes til å utforske eksistensielle spørsmål og svar og å utvikle etisk refleksjon, i tillegg til å kunne ta andres perspektiv.»

Bytt ut med: Elevene skal lære å… (og definer hva de skal lære)

Innspill til enkeltfag

Utdanningsvalg: Under «sentrale metoder og arbeidsmåter» bør det tas med at man skal øve i praksis på mestringsstrategier.

 Under følger innspill til kjerneelementene i enkelte fag. 

Alle språkfag: Bør legges til at elevene skal få opplæring og øvelse i anerkjennende kommunikasjon.

Kroppsøving: Under formuleringen «lære å forvalte helse som ressurs på en måte som er hensiktsmessig for den enkelte og for å kunne å ta gode helsemessige valg for seg selv og andre gjennom livet» bør det presiseres at det handler både om fysisk og psykisk helse.

Mat og helse: Vi ser med glede at man fått med ordet «psykisk helse» siden forrige utkast. Dette er bra, men området må videreutvikles i det videre læreplanarbeidet.

Naturfag: Under kjerneelementet «Kroppen som system» bør det være like naturlig å lære hvordan følelser, tanker og atferd virker som hvordan hjertet, lunger og muskler virker. Hva skjer i kroppen og hva kan vi gjøre for å påvirke hva som skjer i kroppen? Hva sier utviklingspsykologien om hvordan vi utvikler våre følelser, språk, tenkning og adferd? Hva sier nyere hjerneforskning om samspillet mellom følelser, tanker og atferd?

KRLE: Faget må integrere folkehelse og livsmestring mer i kjerneelementene. Ideelt sett burde man hatt et eget kjerneelement knyttet til temaet, slik samfunnsfag har. Samfunnsfag belyser temaet fra et samfunnsperspektiv, mens KRLE kunne belyst det fra et mer mellommenneskelig og identitetsperspektiv. Vi mener det er naturlig at KRLE tar et hovedansvar for å lære barna om følelser på barnetrinnet, da dette både er grunnleggende for å være trygg på egen identitet og for å utvikle empati, toleranse og respekt for ulikhet. 

Samfunnsfag: Flott at man har et eget kjerneelement i folkehelse og livsmestring. Pass på at det ikke bare blir teoretisk (å lære om), men at man bygger ferdigheter gjennom aktiv læring, slik at den enkelte opplever å bli hørt og får en tiltro til at man kan påvirke og delta i samfunnet. Se gjerne på listen over ferdigheter fra WHO for å få inspirasjon. 

Til slutt

WHO-rapporten Skills for Health legger vekt på følgende faktorer for at livsmestringsundervisning i skolen skal ha noen effekt, som det kan være nyttig å ta med seg:

• Den mest effektive metoden er «learning by doing»
• Må være basert på reelle behov i målgruppen
• Skolen må prioritere helsefremmende arbeid og skape et godt skolemiljø
• Må være basert på teoretiske framgangsmåter som har vist seg å være effektive
• Undervisning som har en balanse av kunnskap, holdninger og ferdigheter virker best. Ren informasjon har liten effekt.
• Effektiv undervisning bruker varierte metoder for deltakende læring, tar opp sosialt press og modellerer ferdigheter, i tillegg til å gi grunnleggende presis informasjon
• Er intensiv og følges opp av «booster sessions» der ferdigheter friskes opp.
• Må koordineres med andre tiltak på lokalt og nasjonalt nivå 
• Lærerne må tro på det selv og ha fått nødvendig opplæring