Forslaget til ny tvangsbegrensningslov, på 809 sider og 17 kapitler med regelverk, er vanskelig tilgjengelig for både brukere, pårørende og fagpersonell. En lov om tvang må være forståelig for alle parter.
Tekst: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn Foto: Bo Mathisen
Teksten ble opprinnelig publisert i Dagens Medisin
TVANG OVERFOR BARN og unge i helse- og omsorgstjenesten og i barnevernet er et av de mest kompliserte og utfordrende sosiale feltene i samfunnet. Tvang griper sterkt inn i barns integritet. Barn er barn – uansett hvilket regelverk som pålegger tvangstiltak.
Regelverket må derfor være det samme, bygge på barns særlige menneskerettsvern og ha samme aldersgrenser.
Lite tilgjengelig
Forslaget til ny tvangsbegrensningslov (NOU 2019:14) som nå er på høring, er under offentlig debatt, også i Dagens Medisin. Utredningen på 809 sider foreslår et omfattende regelverk med 17 kapitler. Dette er vanskelig tilgjengelig for både brukere, pårørende og fagpersonell som skal praktisere det. En lov om tvang må være forståelig for alle parter.
Utvalgets forslag som omhandler barn, er lite tilgjengelig. Vi ber om et eget kapittel i loven om tvangstiltak overfor barn og unge under 18 år. Sentrale menneskerettighetsprinsipper om barns særlige rettigheter må fremgå langt tydeligere av lovens formålsparagraf – og legges til grunn for vurdering av øvrige lovbestemmelser som omhandler barn.
Sårbarhet
Ifølge mandatet skal utvalget «se hen til» tilstøtende tvangsregelverk blant annet barnevernet. Voksne for Barn beklager sterkt at tvangsbegrensing i barnevernet ikke inngår i utvalgets mandat, og at regjeringen legger opp til to separate løp.
Barn som utsettes for integritetskrenkende tvang i helse- og omsorgstjenesten, lever i svært sårbare livssituasjoner uansett om de også har tiltak fra barnevernstjenesten – eller ikke. Det finnes ikke data som viser hvor mange barn under barnevernets omsorg som samtidig er tvangsinnlagt i psykisk helsevern.
Forby fysisk refs!
Tvangsbegrensningsutvalget legger helselovgivingens myndighetsalder fra 16 år til grunn, mens grunnlovens og menneskerettighetenes særlige beskyttelse gjelder alle under 18 år. Den samme aldersgrensen finnes i lov om barnevern, og den må legges til grunn ved tvang mot barn og unge i helse- og omsorgstjenesten. Vi støtter derfor ikke utvalgets forslag om at mekaniske innretninger, herunder belter og remmer, kan brukes som skadeavverging i nødssituasjoner når personen er over 16 år.
Vi ber om et eksplisitt forbud mot å refse barn under 18 år fysisk, tvangsmedisinere, bruke mekaniske tvangsmidler eller annen fysisk tvang eller makt verken i straffe-, behandlings- eller oppdragelsesøyemed i likhet med forslaget til ny barnevernslov.
Samordning
Bestemmelsene om tvangsbruk i de to lovene må samordnes, og det må utarbeides felles mer tilgjengelige klagebestemmelser for barn og unge.
Samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge på tvers av etats- og profesjonsgrenser er utfordrende – til tross for samarbeidsplikter i lovverk og mange gode tiltak for å støtte et slikt samarbeid. Både Barnevernslovutvalget og
Tvangsbegrensningsutvalget har sett behov for å utrede en «barnevernhelsereform» for å avklare ansvarsforhold og få til en bedre samordning mellom barnevern og psykiske helsetjenester, samt rusomsorgen. Stortinget har imidlertid allerede avvist forslaget.
Dokumentasjon
Norge er det eneste landet i Europa som i over 20 år har hatt egne lovbestemmelser om tvangsinnlegging av rusavhengige gravide. Andre land baserer seg på å gi informasjon om virkningene som rusmiddelbruken kan ha for fosteret, i kombinasjon med tilbud om hjelp på frivillig grunnlag. Det finnes ikke forskning som viser hvilken effekt på mor og barn lovbestemmelsen har hatt.
Vi savner en langt grundigere drøfting og dokumentasjon for utvalgets forslag om at en lovbestemmelse, som er både er enestående og svært kontroversiell internasjonalt, fortsatt skal opprettholdes i Norge.
Evaluering
Økt fokus på alternativer til bruk av tvang er gjennomgående i utredningen, noe som er ment å skulle bidra til positive holdningsendringer i tjenestene.
Utvalget forutsetter at det i årene fremover tas kraftige nasjonale faglige initiativ for redusert tvangsbruk. Voksne for Barn foreslår at loven skal evalueres og legges frem for Stortinget senest fem år etter at den har tredd i kraft. Stortinget vil da få grunnlag for å vurdere hvorvidt målet om redusert bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren er oppfylt.
Publisert