Vold mot barn og unge

Fire prosent av den norske befolkningen oppgir at de i oppveksten har blitt utsatt for alvorlig vold fra foreldre, og 20 prosent at de har blitt utsatt for mindre alvorlig fysisk vold.

Å bli utsatt for vold i barne- eller ungdomsalder kan få konsekvenser både for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling. Det er forbundet med økt risiko for en rekke psykiske og somatiske sykdommer og plager, inkludert posttraumatiske stressyndrom, depresjon, angst, atferdsvansker, spiseforstyrrelser, søvnproblemer, lærevansker, aggresjonsproblemer og tilknytningsproblemer. Det kan være ytterligere risiko for å utvikle vansker dersom barnet eller ungdommen har opplevd vold over tid, i nære relasjoner, og i forbindelse med sin omsorgssituasjon.

Når en forelder begår vold mot egne barn, havner barnet i en ekstremt utsatt situasjon. Barnet har først og fremst behov for rask hjelp til å komme bort fra volden. I tillegg har barnet et behov for informasjon om det som skjer i familien, og et grunnleggende krav både på å bli hørt og på å motta støtte. Dette omfatter hvordan hen skal håndtere opplevelsen av plutselig å miste en person som hen hadde tillit og kanskje en nær relasjon til.

Tilsvarende behov gjelder barn som er vitne til vold, eksempelvis partnervold mellom foreldrene. Dette utgjør psykisk vold mot barnet, og forskning har vist at det kan ha like skadelige effekter på barn som det å selv bli utsatt for fysisk vold. En studie fra 2019 viser også at personer som allerede har blitt utsatt for en form for vold, har en høyere risiko for igjen å bli utsatt for vold, også fra en annen utøver. For eksempel er det økt risiko for seksuelle overgrep som ung voksen hos dem som var utsatt for psykisk vold fra foreldrene sine i oppveksten.[2]

Voksne som har opplevd vold som barn vil oftere bruke vold mot egne barn enn voksne som ikke har slike erfaringer. Det er derfor viktig å motvirke at volden går i arv.

Voksne for Barn mener

• Alle kommuner må ha en egen handlingsplan for vold i nære relasjoner, med særlig fokus på ivaretakelse av dem som er utsatt.
• Barns krav på medvirkning må stå i sentrum. Det må gjennomføres et kompetanseløft for samtaler med barn om vold og overgrep, og tjenestene må ha gode rutiner for slike samtaler.
• Det er behov for økt kompetanse i barnehage og skole på vold mot barn, og tydelige retningslinjer om hvordan de skal jobbe med forebygging.
• Det må etableres en fast undersøkelsesordning for gjennomgang av alvorlige saker der barn dør eller har blitt utsatt for alvorlig vold eller seksuelle overgrep.